mandag 25. september 2017

Kryss i taket


Etter målretta innsats i det siste kan jeg endelig sette kryss i taket - eller rettere sagt kryss foran punktet Male taket på lista over gjøremål på gulrommet. Det første strøket tok to timer med effektiv maletid, og var såpass tungt at jeg la inn en pause halvveis for ikke å overbelaste høyreskulderen. Som sagt tidligere er maling med linoljemaling relativt hardt arbeid, og ettersom strøkene skal påføres veldig tynt er rull ikke et alternativ. Det andre strøket gikk ganske mye lettere, og jeg tjente inn en halvtime på at underlaget denne gangen var glattere.


Dette bildet tok jeg da jeg hadde kommet halvveis på det første strøket. Det viser veldig godt at taket egentlig var mer grått enn kvitt før. Hadde det ikke vært behov for å tette det, og hadde det ikke vært så fullt at rustflekker, kan det godt hende jeg hadde beholdt det sånn. Men både kittstriper og jernmønje hadde behov for å bli dekka til av maling, og resultatet har blitt veldig bra slik det ser ut nå i kveld. Det er fremdeles noen små sprekker her og der, men det er jo også litt av sjarmen med ett så gammelt tak.

mandag 18. september 2017

Et skikkelig kupp


Jeg har fått ei dør på døra. Den dukka tilfeldigvis opp på ei FB-side kjæresten følger, og han var oppmerksom nok til å se hvilken skatt dette egentlig er og alarmere meg (på tross av at han synes jeg er litt over grensa sær som ikke er på FB sjøl). Døra i seg sjøl er nemlig ikke det minste interessant for min del, sånn i utgangspunktet.


Disse, derimot, er jeg veldig, veldig, veldig interessert i. Det er akkurat sånne dørvridere som det finnes flest av her i huset, og som jeg derfor antar er de mest originale. Antakelsen støttes av sporene på de dørene der det er skifta vridere i løpet av 60-tallet. Jeg begynte å jakte på disse for fem og et halvt år sida, men har så langt kun opplevd å være akkurat litt for sein på en Finn-annonse.


Han som annonserte døra lanserte den først og fremst som mulig hodegjerde eller bord, og var nok ikke klar over hva han kunne fått bare for dørvrideren om han hadde solgt den via de rette kanalene. Akkurat det valgte jeg å ikke tipse ham om, men jeg dro i stedet til meg et ganske høyt bud for å skremme unna alle som var på jakt etter et redesign-objekt. Dermed vant jeg budrunden, og måtte sette omtrent hele familien (inkludert min brors svigerfar) i sving for å få den henta hos selgeren og levert på døra hjemme hos meg. Det er nemlig ikke alt som går inn i en Toyota Corolla.


Siden har jeg brukt litt tid på å få løs de fire skruene som var brukt til å feste skiltene. Den første var forholdsvis lett å få av, sporet var lett å rense for maling og skrujernet fikk godt tak. De to neste var det mye verre å få av, men med den rette blandinga av bønner og trusler fikk jeg skrudd ut dem også. Den fjerde viste seg imidlertid å være ei nøtt, helt til det gikk opp for meg at det faktisk var en spiker med rundt hode som var brukt. Da måtte jeg rett og slett bende litt forsiktig fra undersida av skiltet, nok til å få tak med ei knipetang.


Men den virkelige nøtta er her. Døra har åpenbart vært brukt til ytterdør, og messingen bærer preg av det. Jeg gjetter nesten på at det har vært døra inn til en litt fuktig kjeller, for det er faktisk håndtaket på innsida som er mest korrodert. Og hvis du studerer den lille skruen som fester de to håndtakene sammen gjennom døra, er den helt rusta fast. Jeg har prøvd med rustfjerner i flere runder, men den rikker seg ikke. Hvis ikke noe annet nytter må vi kanskje bore den ut, og da må vi også få laga ny festeskrue. Det går sikkert også an, men det beste hadde jo vært å klare det uten så drastiske tiltak. Gode tips mottas med takk. 

mandag 11. september 2017

Bevæpnet med linoljekitt og jernmønje


Man vil jo helst at gjestene skal ha det mest mulig komfortabelt selv om rommene de har bodd på ikke alltid har vært helt ferdig. For å hindre at de som har ligget i senga på gulrommet skulle bli lett neddryssa av støv fra mørkeloftet har vi vært nødt til å dekke til sprekkene mellom takbordene med maletape. Det har holdt gjestene sånn passe skjerma, men er selvsagt ingen varig løsning.


Sprekkene har alltid vært der, men har vært tetta med kitt eller liknende fra tidenes morgen. Over tid har denne kitten løsna og ramla ned, og det var behov for å legge på ny. Sist jeg var innom C*** O****n tømte jeg derfor hylla med linoljekitt.


Mi erfaring er at noe av oljen har samla seg i bunnen mens boksen har stått ubrukt. Det betyr at den siste resten av kitt blir temmelig klissete dersom man ikke tar sine forhåndsregler.


Derfor tømmer jeg alltid hele boksen på benken først, og elter den sammen til linoljen er jevnt fordelt i massen igjen. Dermed blir den jevn og fin og lettere å jobbe med etterpå.


Deretter tar jeg en og en liten klump kitt som jeg ruller til ei pølse før jeg dytter den på plass over det området som skal kittes. Etterpå drar jeg over med kittkniven, og sprekken blir dekket på en ganske fin måte uten behov for mye pynting etterpå. Av en eller annen grunn gikk det best når jeg dro fra venstre mot høyre.


Ei anna utfordring i taket er at det har bødd rust fra spikrene som er brukt både i taket og på taklistene. Og har det gjort det én gang, tenker jeg at faren er stor for at det samme skjer om noen år etter at jeg har malt taket på nytt.


Etter å ha rådført meg med en forhandler av linoljemaling, fikk jeg anbefalt noe som heter jernmønje. Det er jo forsåvidt et ord jeg har hørt før, men aldri visst helt hva har vært. Men mønje brukes altså som rustbeskyttelse blant annet på skip, og det lover jo godt. Det eneste som bekymrer meg litt er at fargen er ganske intens, så jeg er litt spent på om det betyr flere lag maling enn normalt.


Nå er i alle fall alle de største sprekkene tettet og alle rustflekker dekket. Dermed er neste trinn maling av tak, så snart jernmønjen har tørka skikkelig. Deretter er det ikke så mye igjen før rommet kan møbleres igjen. 

mandag 4. september 2017

Lampefeber


I et hus som dette, der elektrisistet har blitt introdusert litt etter litt, er det naturlig at det også gjenspeiles i lyskildene synes jeg. Dermed er en god miks av nytt og gammelt kanskje det som kler huset best. Blant bruktfunnene i sommer var det flere lamper og lampekupler, og den aller kuleste var nesten denne. Den var det utrolig nok ingen som hadde fiska med seg fra lampebordet på det siste loppemarkedet jeg var på. Det er kanskje de færreste som har sånne sokler mer (eller kupler for den saks skyld). Men her i huset er det mange, og ettersom det gjerne er standardmål på gjengene er det ikke noe problem å bytte kuppel. Soklene her i huset er i to varianter: bakelitt og porselen. De i bakelitt er blitt sprø og dårlige med årene og byttes ut fortløpende, mens de i porselen fremdeles er like bra. Og finner man en sokkel man ikke kan gå forbi, får man faktisk tak helt i nye sokler i porselen i de rette butikkene.


Disse kuplene fikk jeg for snart 10 år sida av ei venninne som pussa opp et etterkrigshus. De har dessverre ikke gjenger, men en annen type oppheng som det tydeligvis er vanskeligere å få tak i. Jeg har så langt ikke prøvd så hardt, men nå er de egentlig aktuelle til noen av rommene på loftet, så jeg får skru opp intensiteten i jakten på takfester. (Dette kan leses som ei etterlysning.)


Det er samme type fester som brukes på denne type lamper. Den kjøpte jeg for noen år siden hos en kollega som hadde flyttesalg. Med på kjøpet fikk jeg to kupler til med litt andre mønstre, så enten kan jeg bytte etter humøret eller så får jeg lete etter fester til dem også og henge dem i andre rom. Når vi hadde pussa opp loftsstua passa den plutselig helt perfekt i taket over stuebordet.


På loftsstua henger det også to slike lampetter. De har nok tradisjonelt vært festa en på hver side av et bilde over en sofa, men vi hang dem sammen over et lite sidebord i stedet. Da jeg flytte hit var det bare en av de originale skjermene igjen, men så fant jeg en likedan på loppis og dermed var de like igjen.


Ellers er det mest vanlig med denne type kupler og lysbrytere her i huset. Da strømmen først blei lagt inn her var man mer enn fornøyd med et lyspunkt i taket med en tilhørende bryter på veggen. Var man ekstra råflott i et soverom slo man til med en stikkontakt på veggen. Da jeg flytta inn var det ikke panelovner på noen av soverommene oppe, og heller ikke leselys over senga. Og siden å lade mobilen var et ikke-tema for ikke så altfor mange år siden var den ene stikkontakten dermed mer enn nok.


Heldigvis var det noen som ikke hadde hatt hjerte til å kaste denne kjøkkenlampa da den blei bytta ut med lysstoff-rør i taket på 70- eller 80-tallet. Den rektangulære fluesamleren av ei taklampe overlevde her helt til en dag midt på sommeren da min medsammensvorne fikk ånden over seg og bytta tilbake. Ledningene inni hadde behov for å skiftes ut, men ellers var det bare å henge den opp. Nå må vi bare få ånden over oss igjen og male taket slik at sporene etter den forrige blir borte.


Denne fine lampefoten sto også her i huset, men fordi støpselet ikke var helt kompatibelt med dagens stikkontakter har det ikke vært lys i pæra på mange år. Det å skifte støpsel er blant tingene man har lov til å gjøre sjøl, men som jeg aldri har gjort. Før nå. For i stedet for å vente på at noen skal lære deg noe nå til dags er det jo mulig å søke opp det meste på nett, så nå er det gjort.


Dermed kom både lampefoten og lampeskjermen jeg kjøpte på en bruktbutikk i sommer til heder og verdighet igjen. Jeg synes nesten det fineste med denne lampefoten er av- og på-bryteren. Ellers har jeg en inngrodd skepsis til denne type lamper med tøyskjerm gjennom oppdragelsen, og lar dem aldri stå på uten at jeg sjøl er i rommet. Men så lenge jeg er i rommet er det koselig med ei sånn lita lampe i en krok.


Den minste lampa jeg har i den kategorien er denne. Lampefoten kommer fra bestemor i dalen, men den var uten skjerm. Skjermen fant jeg i en liten nettbutikk, og den skulle man knapt tro var brukt. Bestemor hadde den som såkalt tv-lampe (altså ei lampe som sto oppå tv-apparatet), mens hos meg har den fått plass på kommoden i mellomgangen

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...