tirsdag 20. juni 2017

Fra sjøsida


Som landkrabbe, oppvokst i en dal, er det sjelden jeg ser mitt eget hus fra sjøsida. Dette bildet, med sjøsprøyt og det hele, tok ei venninne av meg da de passerte med båten forrige helg. Det gir nesten inntrykk av at jeg bor på et veiløst nes, men (dessverre) ligger E6/E8 like bak huset på motsatt side. Nå er jeg som oftest av typen som foretrekker å se ting fra den lyseste sida, så det velger jeg glatt å overse så langt det er mulig. Har noen lyst til å se et mer reelt bilde av virkeligheta, så er det publisert tidligere her.

onsdag 14. juni 2017

Endelig sommar


Etter en lang og kald vår var det deilig at sola og varmen endelig fant veien til disse kanter for ei drøy uke sida. Og når de først kom, har de virkelig tatt seg tid til å bli ei stund. Dermed har alt det grønne endelig skutt fart, og i dag var det på tide å hente fram plenklipperen før graset blei for langt.


Når det er fint vært, er det også artigere å handle hageblomster. Jeg fikk klemt inn en tur til det nærmeste gartneriet mellom kontortid og et kveldsmøte i går, og i dag fikk jeg de fleste av dem ned i krukker og kar.


Det er meldt gråvær og regn noen dager framover nå, så da var det ekstra deilig at det var nesten helt vindstille i dag og et fantastisk vær å rote rundt ute i. Flere sånne dager, takk!

mandag 5. juni 2017

Noe å pusle med


Vi har hatt mange småprosjekter på gang helt sida januar, men nå har jeg egentlig ikke noe spesielt jeg  gjøre i ukene. Det er strengt tatt nykjøkkenet som står for døra, men før jeg kan gjøre særlig mer på egenhånd der, må nok husets egen snekker trå til litt ei helg eller to. I mellomtida er det ikke fritt for at jeg blir litt rastløs etter middag på hverdager, ettersom det har blitt en vane å pusle med litt maling eller annet småtteri noen timer hver dag.


Derfor har jeg funnet ut at jeg likegodt kan fortsette litt oppe i leilighetsdelen. Dette rommet ligger innafor stua. Det var det rommet som egentlig sto som neste delprosjekt der oppe. Vi var kommet så langt at vi hadde fastsatt en ryddedag der i begynnelsen av november, men måtte plutselig utsette det likevel. Ting lå ikke til rette for ny innsats før helt i begynnelsen av mai, da jeg tok en aksjon der i forbindelse med litt anna rydding på loftet. Rommet er ikke så stort, så det var temmelig fort gjort.


Dette er døra som fører ut til stua i leiligheta. I tida før og etter krigen var det min oldeonkel som bodde her, og såvidt jeg har forstått brukte han dette rommet som stue (sågar finstue), mens det som i dag er stue var et slags kjøkken. Da var det selvsagt et vindu på rommet, men det er i dag dekka til med den plata som vises på de to øverste bildene. Utvendig er vindusåpninga kledd igjen med panel.


Det med vinduet går det alltids an å gjøre noe med, men et større problem er at trappeoppgangen vi nettopp har gjort ferdig går gjennom over en fjerdedel av rommet. Den ses veldig godt på dette bildet, og litt på det aller øverste bildet. Det som er igjen av golvet er ikke særlig til nytte som vanlig rom mer, men vi tror vi har en passe god plan for hvordan vi kan få brukt det til noe likevel. Nå kan jeg i alle fall begynne litt forsiktig med oppussinga.

mandag 29. mai 2017

Fine ting │ Tidlig pinsebesøk


Årets pinsegjester var tidlig ute, nesten to uker før pinsa. I dag reiste den siste av dem, og huset blei brått veldig stille. I forrige uke kom jeg hjem vekselvis til trekkspillmusikk eller ferdig middag, og det lukta konstant nykokt kaffe i huset. Denne uka kommer det til å være helt stille, og ingen kaffelukt kommer til å kile i nesa før tidligst på torsdag når kjæresten kommer hjem fra jobb igjen.

Den siste som dro var tanta mi som bor i Irland. De siste gangene hun har vært her har hun alltid hatt med seg noe som hun mener hører til her. Sist kom hun med ei heklekappe som nå henger i gangen. Denne gangen kom hun med enda flere heklerier og et brodert brettbånd. Alt er det enten oldemor eller andre slektninger som har produsert, og det finnes alltid en plass til det her. Snakk om snill tante, snakk om heldig huseier!

mandag 22. mai 2017

Blomsterrommet - før og etter


Det er ikke det at vi jobber så voldsomt mye for tida at det ene rommet etter det andre pusses opp, men det vi har gjort har bidratt til at mange av rommene plutselig kan sies å være helt ferdig. Noen steder har det bare gjenstått småtteri. I tillegg har det vært tid og overskudd til å ta noen bilder, og jeg tenkte at jeg hadde lyst til å vise ett av rommene som faktisk har litt farger på veggene også. Det har vært mye hvitt eller grått i det siste.


Dette rommet begynte vi med i påska for to år sida. Det har fått navnet sitt etter det blomstrete tapetet på vindusveggen, som er veldig fint og heldigvis var i kjempegod stand. Ellers var det ikke så mye som var noe å skryte av. Det var tapet på de andre veggene også (dog type lurvete med flekker), og brune plater på golvet. I taket var det spennpapp, men et hull (etter i pipe?) var lappa uten at det var malt over etterpå.


Vi hadde lyst til å panele de tre veggene som hadde trist tapet, og brukte det samme som vi har brukt i det meste av huset ellers og som er en kopi av det som finnes i huset fra før. Vi hadde lite håp om å finne fint panel bak disse platene ut fra det vi visste om avdelinga av rommene og det vi kunne se når vi fjerna dørkarmen. Fargen blei valgt ut fra bakgrunnsfargen på tapetet, og er en frisk grønnfarge.


Siden golvplatene viste seg å være limt til golvet, bestemte vi oss for å legge nytt tregolv oppå det. Fordelen med det var at vi samtidig kunne rette opp skjevheter, som det jo var litt av. Golvet blei malt brunt, som nok er den helt opprinnelige golvfargen her i huset. Den gamle (men ganske nye) senga donerte vi til flyktningtjenesten i kommunen, og henta opp ei gammel seng som tidligere var i bruk i det som etterhvert skal bli vårt nye kjøkken. Den er litt kortere enn dagens standard, men med ny madrass tror jeg den duger godt for gjester som ikke skal bo så lenge.


Et gammelt skrivebord som sto igjen etter at tyskerne okkuperte huset under krigen, har egentlig vært mye i bruk etter den tid. Oldemor hadde det på kjøkkenet, og det hadde egentlig jeg også ganske lenge inntil jeg erstatta det med et mer praktisk skap. Noen her i huset har malt det grått, men opprinnelig var det antakelig bare lakkert. Jeg har sett et helt likt på et bilde fra et hus i Steigen.


Den slette 50-tallsdøra bytta vi ut med ei mindre strømlinjeforma dør som sto på loftet her da jeg flytta inn. Ære være folk som ikke kasta alt før i tida. Den nye (gamle) døra harmonerer mye bedre med panelet vi satte opp. Men dette bildet er jo egentlig et supertgodt eksempel på den funksjonelle, glatte og enkle stilen som kom etter krigen og varte i mange år framover.


Grunnen til at dette rommet ikke har blitt erklært ferdig for lenge sida, er at jeg ikke har fått malt dørforingene før nå nettopp. Egentlig er det litt juks å si at det er ferdig, for det kvite golvbordet inntil dørterskelen skulle også vært malt. Men jeg har gått fri for brun maling, og litt raus må det vel være lov å være når man utsteder ferdigattester.

mandag 15. mai 2017

Leilighetsgang - før og etter


Etter jul føles det som vi har seilt på en bølge av medgang og positivitet, og vi har kunnet utnytte arbeidslysten uten å ta hensyn til så mye annet. Dermed har vi kunnet gjøre oss ferdig med mange delprosjekter der det bare har mangla litt arbeid, og det har selvsagt økt motivasjonen. En god sirkel, med andre ord. I helga har vi gjort oss stort sett helt ferdig i leilighetsgangen, og det er veldig artig å se de store og positive endringene som har skjedd mellom etter-bildet over og før-bildet under.


Dette bildet tok jeg 16. april i fjor. Da holdt vi på å rydde på loftet for å gjøre klart til at leiligheta skulle pusses  opp og flyttes inn i. På to av veggene var det fin geyfus-panel, mens denne veggen var beslått med plater. Østveggen til høyre var kledd med litt forskjellig, blant annet sto det igjen ei gammel dør etter en tidligere inngang. Taket var et kapittel for seg, som jeg har skrevet om før.


Før vi visste ordet av det, hadde vi vel egentlig bare bestemt oss for å flekke av platene. Det vil si - vi hadde en viss anelse om at det skjulte seg tømmer bak. Vi visste jo ikke hvordan det så ut, men alternativet ville jo uansett vært panel og ikke de mindre fine platene.


Som dette bildet såvidt viser, var det ikke engang hele plater. Det var skjøter flere steder her og der, men jeg tror nok det viktigste på den tida de blei satt opp var å skjule den "stygge" tømmerveggen. Sånn var det da. Nå kan vi nesten ikke tenke oss noe finere. Tømmeret er behandla med linoljevoks, derfor er fargen litt annerledes enn på bildene fra da vi åpna veggen.


Gangen binder sammen stua som jeg tidligere har vist før- og etter-bilder fra, et gammelt kjøkken (for tiden lager) og et soverom som tilhører leiligheta. I tillegg er det ei dør som leder inn mot resten av huset. 


Golvet var dekka med blått belegg. Det var i og for seg i ganske god stand, men det dekka for det første ikke hele golvet og for det andre... så var det belegg. I juni i fjor tok vi fatt på jobben med å fjerne det, og heldigvis viste det seg at platene mellom belegget og tregolvet ikke var limt til golvet. De var derimot spikra med noen hundre spiker.


Til slutt leder gangen mot trappeoppgangen som vi også har pussa ferdig nettopp. Selv om det egentlig var ganske lyse farger på veggene her før også, synes jeg at det har blitt mye lysere nå. Det skyldes kanskje litt at de gamle overflatene virka litt skitne uansett hvor nyvaska de var.


Her ser man såvidt at det var umalte plater i taket i trappeoppgangen. Den lille veggen inni der er faktisk gul, og det er heller ikke nødvendigvis en lys farge. Hylla på dette bildet har jeg gjenbrukt, det er den som er korta litt ned og henger på veggen på det øverste bildet. Som vanlig er ingenting av det som står i gangen nytt, både møbler og bilder er ting som har ligget pakka ned i påvente av et sted å være.


mandag 8. mai 2017

Ti-trinns-forbedring


Jeg tror noe av det verste å pusse opp må være ei gammel trapp med belegg. For sikkerhets skyld har vi to sånne her i huset, og ei i det huset jeg kaller hytta og favorittsnekkeren kaller hjem. I bunnen er de alle solide tre-trapper, sånn vi helst vil ha dem. Bildet over her viser sluttresultatet for trappa opp til oftsleiligheta. Bildet under viser hva vi starta med.


Det er ikke et veldig godt før-bilde. Dette trapperommet har blitt litt avglemt på dokumentasjonsfronten. Men som man kan se er trinnene dekket med belegg, mens støttrinnene (altså de loddrette veggene som lukker trinnene) er malt signalrøde. Intet mindre. Trappenesene er av plast, og den lille biten av trinnet som er synlig er malt svart.


Det var ikke jeg som fjerna belegget, men jeg tror faktisk det var forholdsvis lett. Det eneste som satt igjen er store mengder lim som ingen av oss på det tidspunktet tenkte at vi hadde tid - eller særlig lyst - til å pusse vekk.


I stedet plukket vi opp et tips fra noen andre med samme utfordringer, og kjøpte 10 hobbyplater som faktisk hadde akkurat samme mål som trappetrinnene (80 x 30 cm). Allerede i januar grunna jeg dem, pussa ned og malte første strøk.


Her har vi begynt å feste dem. De er skrudd fast i underlaget, og så er skruhullene sparkla igjen. Det blei stabilt og fint. Det eneste jeg lurer litt på er hvor slitesterkt det blir med hobbyplater. Samtidig er ikke dette den mest brukte trappa i huset, så jeg satser på at det går bra.


Også støttrinnene var malt ett strøk fra før, så allerede nå kunne man se hvordan den ferdige trappa kommer til å bli. Bildet er tatt underveis i pussinga. En sånn liten pussemaskin som dette var veldig grei å ha med så mange hjørner å pusse. Etterpå gikk jeg over med vasketua mange ganger for å få vekk alt støvet.


Her er andre strøk malt, men det blei også ett tredje for å få god dekking. I tillegg er det jo ei sliteflate, så det skader nok ikke. Her ser man tydelig at det ligger ei fjøl oppå de opprinnelige trinnene.


Alle som har erfaring med malte trappetrinn i kombinasjon med glatte ullester skjønner at trappeneser  med sklisikring er en god idé. Det kan man få kjøpt flere steder, men det var kun M***o som hadde sånne som gikk litt ned i fronten og dermed dekket over sprekken mellom plata og trinnet (se øverst). De er egentlig 1 meter brede, men nevøen vår jobber på et sted med store, fine maskiner og kunne kappe til alle de 11 vi trengte i én omgang.

Trappa er fremdeles både skjev og skakk, men ellers er jeg veldig fornøyd med resultatet.




mandag 1. mai 2017

Gamle gardiner på nytt


Heklede gardiner og duker har nok en helt spesiell plass i hjertet til alle etterkommere etter min oldemor. Det er antakelig umulig å finne ut hvor mye hun har hekla og gitt bort gjennom si levetid, men at det er mye kan i alle fall fastslås. Heldigvis er det en del igjen av det her i huset også, som denne lille gardinkappa som hang på badet før vi pussa det opp.


Som en del av oppussinga snudde vi vinduet, og dermed passa ikke kappa like god lenger. I det nye stående vinduet blei den rett og slett litt kort, og den passa heller ikke i noen av de andre vinduene i huset. Planen har derfor lenge vært å sy på den en bit tøy.


Å hente fram symaskinen har tidligere vært forbundet med et visst tiltak for min del, men nå har jeg innreda et provisorisk syrom oppe i loftsleiligheta. Dermed kan symaskinen stå framme hele tida, og det blir forhåpentligvis lettere å sette seg ned med den heretter.


På rommet står også ei kiste med masse stoffrester. Målet er å utnytte mest mulig av det jeg har på lager i huset, enten det er møbler, tekstiler eller andre ting, så det var fint å finne en akkurat passe lang bit av dette stoffet. En artig oppdagelse mens jeg holdt på å sy var at mønsteret på heklekappa er nesten helt identisk med de gardinene jeg sjøl hekler på nå. Det var jeg ikke klar over.


Mens jeg var i gang sydde jeg også en løpegang på denne kappa som jeg fikk av tante L sist hun var her. Oldemor har hekla den også, antakelig på et tidspunkt i historien der brunt var ekstra moderne. Jeg har funnet en plass til den, men mangler gardinstang. Akkurat det har jeg ikke i mitt rikholdige lager, så dermed innvilges tillatelse til nyinnkjøp.

mandag 24. april 2017

Listing │ Rydding


Vi har veldig lite lagringsplass for materialer som er egnet for at ting skal holde seg tørt over lengre tid. Det eneste stedet vi har er det såkalte nykjøkkenet, og det er ganske upraktisk når man ellers skal forsøke å jobbe litt der inne. Når man i tillegg må bestille listverk langveisfra for å få nøyaktige kopier, sier det seg sjøl at man får et visst lagringsbehov over tid.


I helga har vi i alle fall fått rydda litt i den haugen. De siste listene på loftsgangen er kommet på plass. Vi har fått laga foringer og lagt lister rundt den siste døra, og lista rundt den eldste delen av taket. Det blei veldig mye finere, såklart. Det ser jo ikke så bra ut når listene mangler.


Vi fikk også lagt lister rundt dette vinduet, som bare hadde midlertidige lister av det litt for moderne slaget inntil lørdag. Akkurat dette vinduet er vel kanskje det som har gjennomgått den største forandringa fra vi starta opp med vindusprosjektet og fram til nå. 


torsdag 20. april 2017

Loftsstue - før og etter


Noen ganger er det ekstra stor forskjell på før og etter, og akkurat i dette rommet er det egentlig ikke så lett å se at det er samme rom. Da jeg flytta inn blei det brukt som snekkerverksted. Sjøl har jeg brukt det som er temmelig uoversiktlig lager, men i fjor vår begynte jobben med snekring, maling og vindusskift. Før påske sto vi igjen med et nyoppussa, men ganske så tomt rom. Vi har for det meste møblert det med ting vi hadde fra før. Bokhylla er egentlig et gammelt kjøkkenskap som farfaren min har snekra. Jeg malte det og satte hjul under før jeg flytta inn i den første leiligheta jeg bodde i. Det lille bordet sto på et av soverommene som ikke lengre er soverom (nå nykjøkkenet), vi kappa bare noen centimeter av beina for å få en passelig høyde. Lampa i taket kjøpte jeg hos ei jeg kjenner for mange år siden.


Sånn så det altså ut for et år drøyt siden. Ingen kan beskylde meg for å ikke vise fram ærlige før-bilder, i alle fall. Gamle møbler, verktøy og esker med småtteri i et mer eller mindre salig kaos. Noe er sendt til bruktmarkeder, andre ting er sendt til de evige jaktmarker mens atter andre ting er flytta til andre lagerrom rundt omkring i huset.


Tilfeldighetene ville det sånn at en gammel 50-tallssofa med to tilhørende lenestoler kunne bli mine for en rimelig pris, så mandag i påskeuka var vi og henta dem. Fargen er bare helt fantastisk spør du meg, og passa helt suverent til I**A-golvteppet som var pensjonert fra dagligstua vår. Over sofaen henger et kunstverk av de sjeldne, et nærmest Munch-inspirert maleri av Otertinden som pappa malte mens han gikk på Formingslærerhøgskolen på Notodden. Lampettene hang over sengene i soverommene som ikke lengre er soverom da jeg flytta inn, men har nok vært i stua her før den tid.


Akkurat dette hjørnet har jeg ikke helt ærlige før-bilder av. Jeg tipper det er fordi jeg ikke kom meg langt nok inn i rommet for å ta bilde før vi hadde rydde vekk det meste (!).


Jeg har ganske mange veggbroderier liggende (er det det det heter?), og de er ikke alltid like lette å finne en plass til synes jeg. Denne med påfugler på har ganske sære farger, men de passa jo egentlg veldig godt til de ny-gamle møblene og oldemors gyngestol i fløyel fra 80-tallet. Et par gamle putetrekk fra husets rikholdige samling er også omfordelt.


Dette er hjørnet jeg burde stått i hvis jeg skulle fått et skikkelig foto av det forrige hjørnet. Det forklarer jo alt og mere til om situasjonen her før. Til og med noen gamle vindusrammer var det her før, og noe som ser ut som en haug gardiner. Jada...


Nå er det blitt så fint her at vi faktisk har brukt loftsstua hver kveld vi har vært hjemme i påska. Det har nesten vært som å ha ei lita, koselig hytte på loftet. Oldemors broderier på veggen bidrar jo ikke akkurat mindre til kosen. De hang nede i stua da jeg flytta inn, men måtte vike plassen for andre ting etterhvert. Det var jo litt koselig å ha en plass til dem igjen.


Før hadde man mest lyst til å bruke døra ut av dette rommet, som jeg så fint har illustrert med åpen dør på dette bildet. Nå foretrekker man altså heller å lukke seg inne i kosen i mange timer, med stearinlys, en kopp te, noe bra å lese og radioen på i bakgrunnen.

torsdag 13. april 2017

Fra mørk sjakt til lys trappeoppgang


Hos oss har det nesten blitt tradisjon med et oppussingsprosjekt i påska. I år har planen vært å komme lengst mulig avgårde med det gjenstående arbeidet i leilighetsgangen. Bildet over viser hvordan det ser ut nå, etter to økter over to dager, og vi er veldig fornøyde med at det er blitt så lyst og fint.


Da vi starta på mandag formiddag såg det sånn ut. Dette er ikke et reellt før-bilde, for i fjor på denne tida var denne trappeoppgangen egentlig bare ei mørk sjakt. Flatene var enten umalte eller malt i en mørk grå-blå farge, og døra var ei gammel innerdør som vi skifta i høst.


Det har ikke vært trapp her opprinnelig, så oppgangen er laga av et plateoverbygd skrått tak som går inn i rommet over. Vi fant ut at det enkleste her ville være å tapetsere, og det var det første vi starta med. Tapeten er rett og slett kjøpt på C*** O*****, men passa veldig fint med den gråfargen som veggen nede i første etasje allerede var malt med. Overgangen dekka vi med ei smal list.


Trappa opp til leiligheta passerer gangvinduet nede i første etasje. For å lukke mellom etasjene har åpninga blitt ramma inn og dekka med ei plate. Vi ønsker å få inn mer lys i trappa, så derfor fjerna vi plata. Vi må jo helst fortsette å dekke åpninga mellom etasjene, så planen er å sette på et pleksiglass. Det må spesialbestilles, for de ferdige platene man får kjøpt rundt omkring er alle minst 17 cm for smale.


Etasjeskillet var tidligere dekket med plater, men i et anfall av optimisme var det noen som fjerna dem i håp om at veggpanelet gikk helt opp til golvet i etasjen over. Det gjorde det selvsagt ikke, så i det siste har det stått to gapende hull i veggen.


Vi valgte å sette på nye plater. Jeg synes det er greit å markere at det det er et etasjeskille her. Alternativet ville vært å skjøte på panelet og kanskje dekke skjøten med list, men jeg er ikke sikker på at det ville blitt så bra. Lengre tid ville det også tatt.


Her er alt malt med ett strøk med linoljemaling (unntatt listverket rundt vinduet), og det begynner virkelig å bli trivelig å oppholde seg i trappa.


Nederst i gangen var det en rest av den opprinnelige fargen. Det er mange argumenter for å beholde originalfarger, men akkurat her nede i mørket var det flere argumenter mot enn for. Mens jeg malte rundt vinduet oppe i trappa, gjorde favorittsnekkeren ferdig fôring og listing rundt døra.


Sammenlikna med hvordan det var mandag morgen er det nesten som et lys-sjokk når man nå kommer inn i denne gangen. Nå må bare det første strøket med maling få tørka skikkelig sånn at vi kan male resten. Deretter er det bare litt listverk igjen, og så kan vi sette et ferdig-kryss på denne gangen. (Hurra!)

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...