lørdag 31. august 2013

Ukjent historie


Tømmeret i huset her er bare synlig i ett av rommene til daglig. Derfor var det litt ekstra artig å finne sporene fra bygginga så tydelig i en av veggene på badet. Såvidt jeg vet blei huset bygd i dalen der jeg kommer fra. Ikke for å stå der, men for å tas ned igjen i samme farta, flyttes (kanskje til og med på elva) og settes opp på denne eiendommen. Det finnes sikkert en standard for merking av tømmervegger, men den kan jeg ikke noe om. For meg ser det ut som om tømmerstokkene er merka fortløpende - fra neders til øverst - med Y11, Y12, Y13 osv.


Det hadde vært aritig å bevare en tømmervegg, men dessverre har begge veggene gamle døråpninger som gjør det litt vanskelig. Vi får tenke litt på saken. Den ene døra visste jeg om, det var blant annet inngangen som blei brukt på den tida det var Samvirkelag i huset. Den andre døra går inn i det som i dag er kjøkken. Jeg blei litt overraska da den dukka opp, for jeg kan ikke huske at den har vært nevnt før. Kanskje den er fra den tida da det var talestasjon her i huset.


I taket er det også et lite område der plankene er bytta ut. Det kan jo selvsagt være mange årsaker til det, men det pirrer selvsagt nysgjerrigheta når man oppdager noe slikt.


Oppe på veggen under det aktuelle området stikker det ut to kraftige jernrør. De er det noen som har brukket ned langs veggen, sikkert for at de ikke skal være i veien. Noen desimeter fra gulvet er det flere hull av tilsvarende dimensjon. De står på linje på samme stokk. Det kan sikkert være ting som er viktig for konstruksjonen av selve huset, men kan like godt være noe helt annet. Men hva?

onsdag 28. august 2013

Høyt og lavt


Etter en runde på fyllinga i går med første lass riveavfall var det ny omgang med riving i dag. Det blei - bokstavelig talt - en drittjobb. Jeg hadde en mistanke om at musa hadde kosa seg i varmen over baderomstaket, og det hadde jeg helt rett i. Jeg skal ikke presentere den svarte flekken på bildet nærmere, det holder om fantasien tas i bruk.


Under huntonittplater og isolasjon åpenbarte det opprinnelige taket seg. Enkelt og greit de samme bordene som utgjør golvet på loftet. Bortsett fra de lite hyggelige etterlatenskapene etter musa ser det veldig fint ut. Ingen fukt å se.


Vi rev også ut all isolasjon i veggene, og den hadde ikke vært helt uten besøk den heller. Ytterveggen og veggen mot kjøkkenet er solide tømmervegger, mens veggene mot gangen og kontoret er lettvegger som antakelig blei satt opp samtidig som badet blei etablert i si tid. Jeg har forstått det slik at alt i denne delen av huset var ett stort rom tidligere.


Deretter var det gulvet som skulle avsløres. Tynne plater var spikra over solide golvplanker, og heller ikke her var det særlig tegn på fukt, med unntak av det lille området under beleggskjøten som har vært nevnt tidligere. Isolasjonen over stubbgolvet var ikke så pen, men også det må tilskrives smågjestene.


Alt virker veldig tørt og fint, og det lukter nesten som i et nybygg når vi holder på. Bjelkene ser også fine ut. Vi åpna såvidt et område under stubbgolvet, og kunne konstatere at det er lagt kraftig plast under som helt sikkert har vært med på å holde alt tørt og råtefritt. Det gjør jo alt så mye artigere, hurra!

mandag 26. august 2013

Bedre enn sitt rykte


Vårt tilårskomne bad er overmodent for oppussing, og har stått på sakskartet her i huset ei tid nå. Mest på planleggingsstadiet, men planlegging må også til. Slik så det ene hjørmet ut i går ettermiddag.


På kvelden rydda vi ut alt løst inventar, knagger, kroker og veggpynt. Det eneste vi lot stå igjen var de små nødvendighetene for den siste tannpussen og toalettrunden i dag morrest.


Klokka åtte null-null i dag sto rørleggeren på døra, og en time seinere hadde han kobla fra vannet, og demontert toalett, vask og badekar. Det blei mer og mer tydelig at det er på høy tid at denne jobben blir gjort, for å si det sånn.


Etter middag var det bare å gyve løs: Vi bar ut alt i porselen og emalje, demonterte det elektriske, og rev av tapet og golvebelegg. Tapetet må ha skjønt hva som var på gang, for allerede i går begynte det å vike seg til side i de skjøtene som allerede var litt løse. Belegget ga seg imidlertid ikke uten sverdslag, men til slutt fikk vi det også ut.


Det siste vi gjorde før vi tok kvelden var å rive veggplatene. Nå ser det sånn ut. Det som er gledelig er at det ser veldig bra ut bak overflata. Det ser stort sett ut som isolasjon og treverk er satt opp i går, og det er kun et lite område midt på golvet (akkurat der belegget var spikra i skjøten...) som har smakt vann. Ikke engang i dusjen, der husets folk har dusja rett på tapetveggen i over 40 år, er det vannskader. Veldig hyggelig, og verdt å merke seg for alle som trekker likhetstegn mellom gammelt og dårlig og har dømt helsetilstanden til badet nord og ned. Hyggelig også for de som i sin tid har stått for håndverket - godt jobba!

onsdag 21. august 2013

Maleterapi


Ønsker du å få kontakt med ditt underbevisste sinn og dine dyperer ressurser er maling en utprøvet og effektiv vei. Det hevder en livsveileder, regresjons- og hypnoterapeut fra Buskerud. Det er mulig hun har rett. Jeg synes i alle fall at maling er perfekt avkobling. Om jeg kommer i kontakt med mitt underbevisste sinn er jeg ikke så sikker på, men jeg får i alle fall tenkt. En masse.


Videre hevder hun at I fargene kan du komme i kontakt med sider av deg selv som du enda ikke kjenner. Du kan utvikle nye kvaliteter og nyanser i din personlighet slik at du står trygt og sikkert i dine hverdag og dine utfordringer. Nå har stort sett jeg malt ulike varianter av grått de siste dagene, og ikke på samme type lerret som denne damen trolig anbefaler, men dette virker likevel lovende. Maleterapi karakteriseres sågar som helsefremmende og styrkende og skal gi økt energi. Trestjerners!

søndag 18. august 2013

Sitt med ro och ha det bra, tills en annan vill platsen ha


I dag har jeg vært i kamp med spindelvev, gammelt løv og generelt støv i dette lille huset. Det har fått leve sitt eget liv i mange år, og har kun vært til bruk i nødsfall. Om ei ukes tid må det imidlertid settes i drift igjen.


Da kommer nemlig rørleggeren og blinder vanntilførselen til badet. Dermed må alle nødvendige ærender legges til utedoen, og tannpussen må tas i kjøkkenvasken. Hvor lenge vet vi ikke enda, men siden det bare blir kaldere og kaldere utover høsten får vi håpe det ikke varer så altfor lenge.


Vi skal altså gå i gang med oppussing av badet, fra innerst til ytterst. Rivearbeidet vil avsløre hvor dypt inn i materien vi må gå. Det blir spennende. Forhåpentligvis får vi ingen uoverkommelige overraskelser.


Det er jo forsåvidt artig med utedo, men som dekoren viser (Tromsø IL fra den tida da tidligere kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas var stjerne) representerer det en annen tids komfort. Det blir nok mindre tedrikking før leggetid i tida framover, for å si det sånn.


Vi kunne jo kanskje gjort litt ekstra for å gjøre det triveligere der ute, men jeg tror vi lar det være slik det er. Jo lavere trivelselen er, jo fortere går nok oppussinga.

mandag 12. august 2013

Min barndoms grønne dal


På 50- eller 60-tallet ga forlaget Normann ut en serie med håndkolorerte fotografier av vakre naturmotiver fra det ganske land. Perler som Hardanger og Målselvdalen prydet mange norske hjem, og hos min bestemor i dalen var det selvsagt naturlig at det var et lokalt motiv som blei valgt ut. Stort nærmere kunne hun ikke kommet - så hun ut stuevinduet kunne hun kikke rett bort på det samme fjellet; Nord-Norges Matterhorn.


Da slike bilder falt ut av moten havna bestemors bilde i ei skuff, inntil en sentimental utflytta nabo kom på besøk en gang på 80-tallet og fikk se det. Det endte med at han fikk det. Han samla nemlig på slike motiver slik at han hadde noe å se på når han trengte å stille hjemlengselen, og da syntes bestemor han trengte det mer enn henne.


Det var selvsagt veldig snilt av henne, men for min del var det synd. Jeg hadde nemlig veldig lyst på det samme bildet, men det kunne jeg jo ikke si når den gamle naboen blei så glad for å få det. Dermed måtte jeg i stedet lete etter mitt eget bilde, og det har jeg i grunnen gjort siden.


Nå har jeg endelig funnet det. Hurra for internett og finn.no. En vakker lørdag i februar dukka det endelig opp på radaren, hos en hyggelig mann i Trondheim som pakka det fint inn og sendte det nordover. Dermed fikk jeg også noe å se på. Noen ganger har nemlig jeg óg litt hjemlengsel, selv om det ikke er særlig langt unna.

fredag 2. august 2013

Le for nordavinden


Vi er helt ferdige med leveggen, de siste bordene blei beisa i går ettermiddag. Dermed kan sola og finværet nytes uten at nordavinden ødelegger gleden, og uten grunn til dårlig samvittighet for halvgjort arbeid.

De fine riddersporene hadde imidlertid ikke nok ly der de sto. Kraftige vindrosser de siste dagene har stort sett tatt knekken på alle de høyeste stilkene. Men de var fine så lenge de varte, og satte ny høyderekord i år takket være den fine våren vi har hatt.

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...