mandag 30. desember 2013

Snøen som falt i fjor


I adventa fjor la bloggtante Monica ut flere oppskrifter på heklede snykrystaller i sin krystallkalender. Til sammen hekla jeg 14 (eller var det 16) av krystallene, men så tok tida meg og jeg fikk dem ikke dampa og stiva før jul. Etter jul gjorde jeg dem imidlertid klar, men i år var problemet at jeg ikke kunne finne dem.


Det logiske ville jo vært å legge dem sammen med den andre julepynten, men der var det ikke så mye som et snyfnugg. Det nest mest logiske var antakelig handarbeidskurven, der de til slutt dukka opp i romjula. Her er de hengt opp på noen lerkekvister for felles avfotografering, men nå har de funnet plassen sin på juletreet. Der gjorde de seg godt - slike adventskalendre kan jeg like!

onsdag 25. desember 2013

Jul i oldemors hus


Etter månedsvis med et oppussingsprosjekt på gang midt i huset var det deilig å sette seg ned på seinkvelden bittelille julaften og se at alt av verktøy, bordender og smårusk var rydda bort, støvet var tørka, golvene vaska og juletreet på plass. Jeg fikk til og med tid til å sy nye julegardiner etter inspirasjon fra Interiør og kreativiteter, en ny vri på et av oldemors heklerier.

Mine gamle onkler som feiret sine barndoms juler her har fortalt litt om hvordan jula blei feira da de var små. Det var i tida rundt og etter andre verdenskrig, på den tida det kanskje var større forskjell på hverdag og fest enn i dag. I dag har vi jo mer enn nok av alt, alltid.

Det ikke var noe spesielt til middag på julaften, men på kvelden kokte oldemor kakao, og smurte på et stort fat med brødskiver med godt pålegg. Kakao var slett ikke en hverdagslig sak: Det var som nektar for oss! Pålegget var hjemmelaga: fårerull, kokt saltet fårekjøtt, geitost og hvitost. Dersom de hadde en gris å slakte, blei det laga leverpostei, hodesylte og sylteflesk. Oldemor laga også kryddersild og sursild.

Etter at de hadde spist var det åpning av julegaver. Det er kanskje på dette området dagens jul skiller seg mest fra jula på den tida. Kjøpepress var ikke et ord engang, og de fleste fikk myke pakker. Ikke var det så mange gaver til hver heller. Kanskje ikke så rart da at onkel T husker sin første gave så godt: Min første julepresang var en opptrekkbar hvalfisk på hjul som sprutet gnister når den for rundt på gulvet. Den kom fra en eller annen slektning i Tromsø, og den stelte jeg pent med!

1. juledag var det tid for en bedre middag, som regel småsteik med grønnsaker og poteter. Under krigen var ikke tilgangen å kjøtt alltid like god, men stekt fisk eller fiskekaker var heller ikke å forakte. Jeg skulle likt å se den som hadde gledet seg til fiskekaker til julemiddag nå til dags.

Denne dagen hadde alle finklærne på. Man fikk ikke gå på besøk, men måtte pent holde seg hjemme og leke med det man hadde fått i presang. 2. juledag fikk de igjen gå på besøk til naboer, eller de fikk selv besøk. Ofte var det fine slektninger fra Tromsø som kom, eller ungenes skolekamerater.

Selv om det var krig og mangel på det meste i fem av barneårene til mine onkler, tror jeg ikke de merka så mye til det da de var små. De hadde ei mor som klarte å skape den gode julestemninga likevel. Med de ny-gamle julegardinene gjør hun det igjen, denne gangen for oss som bor her i dag.

onsdag 18. desember 2013

Tilbake til framtiden


Vannklosettet - for en fantastisk oppfinnelse det i grunnen er snakk om! Etter sånn omtrent 3 måneder, 22 dager og 12 timer er det endelig på plass en ny utgave av denne herlige innretningen i min oldemors hus. Det er en svært velkommen førjulsgave. Det eneste skåret i gleden er at det ikke kan tas i bruk før i morra tidlig fordi limet (man limer nemlig i dag) må tørke først. Men pytt, det overlever jeg!


Dusjveggene blei montert på mandag, og svarer også til forventningene. I tillegg er det gjort klart til servant og vaskemaskin, men lenger kommer vi ikke før jul. Noe skal man jo ha å glede seg til etter jul også...

lørdag 14. desember 2013

Å male seg ut av et hjørne


Det knytta seg ei viss spenning til hjørnet som ikke blei ferdig forrige helg. Nå er det endelig helt ferdig, og vi har fått malt strøk nummer to. Ikke mindre enn tre gode hjelpere har vært inne i bildet i dag, det blei nesten trangt på slutten. I tillegg er litt småplukk som ventiler i vegg og tak satt på plass, og det begynner å likne mer og mer på et bad.

Mandag kommer rørleggeren innom igjen, og begynner på neste etappe på sin jobb. Ikke minst ser vi fram til å få innedo igjen, men på grunn av kluss med frakten (kjent, noen?) kommer ikke toalettet på plass før tidligst onsdag. Den som venter på noe godt...

torsdag 12. desember 2013

Kakelinna / Når en pepperkakebaker baker pepperkakekaker


I løpet av et døgn var temperaturforskjellene her på omlag 20 grader, fra kaldt og klart vintervær og minus 14 til ekstremregn og sju varmegrader. Kakelinna, med andre ord. Den uunngåelige mildværsperioden før jul. Ikke akkurat ideelt, spesielt ikke nå som vi hadde så fin sny.

Tidligere trodde man visst at det var all ovnsvarmen i forbindelse med julebaksten som varma opp været. Meteorologisk institutt avliver riktignok den myten, men likevel er visstnok kakelinna et beviselig statistisk fenomen.

Her i huset kan uansett ikke dagens generasjon beskyldes for å bidra spesielt mye til kakebakstrelatert global oppvarming. Dersom det bakes til jul er det som regel høyst en sort. Havrekjeks for noen år siden, krumkaker i fjor. I år har jeg bakt pepperkaker. Det har jeg aldri vurdert tidligere, men etter å ha smakt pepperkaker med chili og appelsin hos ei venninne var jeg bare nødt til å røre sammen en deig sjøl også. De anbefales for alle som ønsker en liten vri på tradisjonene, men er kanskje ikke en variant som faller de arme små i smak.

Det så ut som oldemors gamle kakeboks trivdes med litt innhold igjen. Nå gjelder det bare å huske at man har dem liggende når man får julebesøk.

tirsdag 10. desember 2013

Første strøk


Med ekspertisehjelp fra dalen fikk vi lagt første strøk med maling på veggene i dag. Valget falt på en grønnfarge som jeg håper blir bra til slutt, når alt er helt ferdig og innredninga er på plass. Det er litt tvil inne i bildet - fargevalg er alltid vanskelig - men etter å ha tatt veggene i betraktning nå i kveld tror jeg det blir ganske bra.

søndag 8. desember 2013

Trengt opp i et hjørne


Vi fikk noen (selvforskyldte) skjær i sjøen denne helga, og alt gikk ikke helt som planlagt. Derfor ser dette bildet ikke riktig ut sånn som jeg hadde sett for meg på fredags morgen. Dersom alt hadde gått som planlagt hadde det nemlig vært panel også på den siste meteren av veggen. Men nå tenker vi ikke mer på det, vi retter heller oppmerksomheta mot den andre hjørnet: Der er dusjhjørnet på plass, og ser akkurat ut som vi hadde tenkt. Etter planen akkurat det, altså.

mandag 2. desember 2013

1. mandag i advent


Det blei ikke tent lys her i huset i går, men nå er adventstida i gang også her i huset. Vi finner sagflis overalt, og jeg synes det står ting uansett hvor jeg snur meg (skrumaskiner på lading, malingsspann, baderomsartikler på midlertidig tilholdssted osv. osv osv.), men det får ikke hjelpe.

I år er det en ny vri på stjernene. De har fått følge av fire iittala-lysestaker. Slike har det vært store mengder av i de fleste hjem her i området, det var nemlig ikke uvanlig å ta den forholdsvis korte turen over til Finland for å handle kjøtt, filleryen (!) og forskjellig mikk-makk hos den lokale kjøpmannen på den andre sida grensa. Så mye billigere var kjøttvarer en gang i tida at kjøttunger var et begrep her i området. Fremdeles tar vi turen over i ny og ne, men disse lysestakene har visst gått ut av sortimentet.

lørdag 30. november 2013

På veggene


Etter noen uker med stillhet er det på tide med ei lita oppdatering igjen. Og for dem som trodde det så har vi ikke gitt opp prosjektet. Vært litt frustrert over manglende framgang kanskje, men først og fremst vært bortreist på ferie.

Nå er uansett stemninga på topp, ettersom det er stor framgang å se. I løpet av fredags ettermiddag og formiddagen i dag har vi kommet langt avgårde med panelinga, og det ser veldig bra ut. Det er godt å kunne se resultater av det som blir gjort også. (Grunnarbeid er noe makk, som en kommenterte på forrige innlegg.)

Nå er faktisk rørleggeren vår på ferie, så vi har litt tid til å få ferdig resten av veggene. Det gjenstår omtrent en og en halv vegg uten panel og plater, og så skal vi selvsagt male. Fargevalget er ikke endelig på nåværende tidspunkt, men nå er det straks på tide å ta en avgjørelse.

lørdag 9. november 2013

Siden sist


Siden sist har vi ikke panelt, men vi har
- hatt rørleggeren på besøk
- dekket til belegget med papp
- malt det første malingsstrøket i taket
- isolert ferdig
- henta ny dør, veggplater til dusjen og annet småtteri vi trenger
- gjort veggene klar for stående panel
- skråkappa endene på panelet

Neste: Male ferdig tak, og grunne panel.

fredag 1. november 2013

En milepæl nådd


En milepæl er nådd - golvet er nå helt ferdig. Vi har valgt å legge baderomsbelegg med sjakkrutemønster, og er veldig fornøyde med resultatet. Belegget var faktisk det aller første vi kjøpte inn, og det var godt å endelig få omgjort den lange rullen til ferdig golvdekke.


Mens far i huset assisterte golvleggeren, var jeg og den faste transportøren (les: pappa) på tur for å hente det spesialhøvla panelet på sagbruket. Det så veldig bra ut, og ligger nå oppe på loftet for å tørke litt før det skal grunnes. Nå begynner vi å se enden, det er deilig.

Neste: Paneling.

onsdag 30. oktober 2013

30. oktober for 45 år siden


Sjøl om jeg har bodd her i huset i over 10 år nå finner jeg fremdeles ting jeg ikke visste jeg hadde. Med overtakelsen fulgte både smått og stort, og ettersom jeg ikke har hatt lyst til å kvitte meg med noe før jeg var helt sikker på at jeg ikke skulle ha det har gjennomgangen tatt tid. Under ei lita ryddeøkt på loftet på seinsommeren kom jeg over en liten skatt i ei skuff - oldemors notisbok.


I notisboka er det notert større og mindre gjøremål og hendelser i hverdagen, og det er utrolig interessant og artig lesning. For eksempel vet jeg nå ganske mye om hva som skjedde her for nøyaktig 45 år siden:

I dag fikk vi 1 tonn kull - begynte å fyre med kull for ca en uke siden. Blev ferdig med mattene til Magna - 9 m. I morgen for en uke siden bestilte jeg ny kåpe på varemessa. Prisen var 366,-.



Det var det, det står ikke så mye mer. Men leser jeg notatene fra to dager før ser jeg at det tok oldemor tre dager å veve ei ni meter lang matte. Leser jeg notatene fra uka etter ser jeg at hun fikk 70 kroner i betaling for jobben. Kåpa kom den første mandagen i desember, men oldemor var ikke helt fornøyd: De hadde satt sort krage i stedet for grå.



Tilsammen er det fire slike notisbøker. De inneholder mye forskjellig: Dagsnotater som Skrev brev til T. Sendte pakke til M. (11. mars 1969), lister med fødselsdager, utregning av strømregning til leieboerne, sammendrag av selvangivelsen for 1968, postadresser og telefonnumre til fordums institusjoner som Samvirkelaget og Kraftforsyninga. Det nyeste notatet jeg finner er fra 1994: Torsdag 14. april tok jeg permanent. 

Herlig!

fredag 25. oktober 2013

Rett og slett


Takket være en veldig snill og hyggelig lånt svigerbror har golvet i dag blitt avretta, med korrekt fall der det skal være fall og ikke minst i den retninga det skal være. I dag er det nøyaktig to måneder siden vi begynte å pusle med dette prosjektet. Nå er vi nok et steg videre.


Vi blei så fornøyde med dagen at vi kjørte på litt ekstra på kveldsparten, og isolerte veggene nesten helt ferdige. Nå gjenstår bare noen få åpninger til rørleggeren.

Neste: Belegg.

onsdag 23. oktober 2013

Elektrisk stemning


I dag har elektrikeren vært her. Det tok jo ikke så lang tid egentlig? Dermed er det lagt varmekabler på badegolvet, og vi kunne framskynde avtalen med nestemann på handverkerlista. En liten jobb for en elektriker, men et stort steg for badet der altså.

torsdag 17. oktober 2013

Prima arbeid


Det er ikke så veldig mye som skjer på badet denne uka, men litt framgang er da å spore. Håpet er å få en elektriker på besøk så snart som mulig slik at golvvarmen kan legges, så i går støvsugde, støvtørka og vaska jeg golvet før jeg strøk på et lag med primer. Det har jeg aldri gjort før, så jeg blei litt overraska da jeg så den selvlysende blå fargen. Den forsvant imidlertid etterhvert som det tørka, og etterlot seg ei helt blank overflate.

Neste: Krysse fingre. Vente...

tirsdag 15. oktober 2013

Ikke helt forberedt


I morrest våkna jeg av den umiskjennelige lyden av snyplogen. Hørte jeg virkelig riktig? Javisst! Et kvitt teppe hadde lagt seg på bakken.15. oktober var kanskje litt tidlig, vi har ikke engang fått bært inn alle hagemøblene. Heldigvis var vi tidlig ute med vinterdekkene.


I løpet av dagen har det bare fortsatt med sny, sny og mere sny. Minst 20 cm var det kommet mens jeg var på jobb. Den faste veien over plenen for å gjøre nødvendige ærender er litt mindre trivelig akkurat nå, og jeg har vært nødt til å finne fram et par støvler med høyere skaft for å unngå våte bein.

onsdag 9. oktober 2013

Det begynner å ta litt form


I dag har det faste mannskapet (Far & Sønn AS) jobba uten så mye som en matpause. Og bare så det er sagt med det samme: Den manglende matpausen skyldes ikke at jeg har svingt pisken over dem hele dagen, men heller at jeg har vært på jobb og dermed ikke har fått passa på at arbeidet foregikk i henhold til arbeidsmiljølovens bestemmelser.

Resultatet er uansett at alle veggene nå har bindingsverk (og delvis isolasjon), at det er gjort klart til nytt vindu (stående denne gangen) og til litt bredere dør. I kveld har vi (Han & Jeg DA) gjort ferdig siste rest ned mot golvet, så nå er det straks klart for primer, varmekabler og avretting. Det blir ikke denne uka, men snart...

mandag 7. oktober 2013

1-2-3: Hva blir dét?


Én. Lørdags formiddag. En kjærest og en svigerfar. Et par pakker isolasjon.


To: Lørdag litt lenger utpå dagen. Samme kjærest, samme svigerfar. En rull plast.


Tre. Mandags formiddag. En kjærest, en svigerfar og en nevø. 6 kvadratmeter panel.

Og hva blir dét? Jo: Ferdig lagt tak! (Hurra!)

lørdag 5. oktober 2013

Fakta på lørdag: Sveitserhus


Da jeg fikk den faglige uttalelsen fra fylkeskommunen i forbindelse med søknaden til Kulturminnefondet sto det blant annet:

Huset er oppført rundt år 1900. I forhold til oppføringstidspunktet kan bygningen kanskje sies å ha et mer alderdommelig preg med sin halvannen etasjes fremtoning og relativt knappe takutstikk. 
Arkene på begge sider av taket og knektene på vindusomramningene plasserer imidlertid bygningen som en variant innenfor sveitserstilen.


Det hadde jeg i grunnen aldri tenkt på, at huset tilhørte en stil. Det er såpass nøkternt i uttrykket at jeg i alle fall ikke forbandt det med de rikt dekorerte sveitservillaene jeg har sett ellers. Da har jeg heller tenkt at det er en slags lokal variant av nordlandshuset. Når jeg nå har satt meg litt mer inn i det, så finner jeg ingen grunn til å rette på fylkeskonservatoren. Blant annet er denne pynten på takbjelkene ikke ukjent for stilen. Da vi renoverte taket hadde snekkerne streng ordre om å ikke røre disse.


Vindusomramminga er enkel, men med tilstrekkelige utskjæringer og fasing til at det er noe ekstra. Dessverre er det bare på noen få vinduer i andre etasje at hele omramminga er bevart, på resten av vinduene er pynten nederst kappa av, og det er satt på en skrått vannbord i stedet. Planen er å omgjøre den saken igjen etterhvert som vinduene restaureres.


De seks minste vinduene har en annen variant, enda litt enklere. Her er det ikke knekter i det hele tatt, men hjørnene nederst er avfasa. I følge nettstedet gamletrehus.no fremhever sveitserstilen treet og treets egenskaper i mosetning til tidligere stilperioder som alle hadde steinarkitektur som forbilde. Alle utheng på taket blei større, og dermed blei panelet bedre beskytta.


I tillegg har jeg inntrykk av at man slo seg mer løs når det gjelder utvalget på paneler, både utvendig og innvendig, og antall typer listverk. Det er bare å sjekke ut de ulike periodene på stiltre.no, så ser man hvor mye sveitserperioden ga å velge mellom sammenlikna med en del av de andre. Det vises forsåvidt her i huset også, der det er mange ulike varianter i bruk fra rom til rom. Bildet over viser utvendig panel.


Disse krysspostdørene var de mest vanlige innerdørene, og blir også kalt sveitserdører. De blei også brukt som utvendige dører, da gjerne med glass øverst, og det har det også vært eksempler på her.


Dørhandtak (-vridere) er et kapittel for seg. Det var i denne perioden man satte i gang med masseproduksjon, blant annet av denne typen fra Christiania Dørvriderfabrik (seinere TRIO). Denne varianten som det er flest av her i huset er nærmest umulig å få tak i, men jeg har også eksempler på andre varianter som har vært i bruk og som jeg vet er å få tak i hos gamletrehus.com

Jeg synes slike stilstudier er interessant, og forsåvidt også viktig. Selv om ikke alt kommer til å bli gjenskapt ned til minste detalj synes jeg det er poeng å være litt tro til opprinnelsen.


onsdag 2. oktober 2013

Grunning av tak


Det nærmer seg neste hovedarbeidsøkt (les: skiftfri for far), og målet er å få opp taket i løpet av de første såkalte fridagene. Da må mor ha gjort sin del av jobben ferdig først: Skaffe panel til gards (utført!), og grunne foran og bak (holder på).

Jeg endte opp med det forhandleren kalte badstupanel - 7 cm faspanel, og det eneste faspanelet de hadde på lager. Det blir nok bra.

mandag 30. september 2013

Hele spekteret på plass


Lørdag våkna jeg opp til rimrester på plenen og speilblank fjord. En perfekt dag for å tilbringe mange timer ute for å lete og rydde. Det var fremdeles listverk som sto på agendaen, men en liten tepause med Gyngestol og kaffigrut sin utrolig gode eplekake var absolutt nødvendig etter et par timer ut og inn av en støvete skjå.


Heldigvis har det blitt tatt vare på mye av det gamle som er plukka ned etterhvert som enkelte rom blei modernisert. Det blir som et slags arkiv. Etter to - tre timer hadde jeg samla flere hauger med ulikt listverk, og fant endelig ei lengde med vinduslist som jeg kan sende til høvleriet. Dessverre fant jeg ikke  ei løs list av den typen som skal være under vinduet (det er nemlig ikke samme som på de tre andre kantene), så jeg måtte bite i det sure eplet og ta ned ei list fra huset.


Nå er hele spekteret på plass, og blei levert på høvleriet på i dag. Fra øverst: Taklist, dørlist, veggpanel, vinduslist og til slutt den nederste vinduslista. Nå håper jeg bare det ikke tar så altfor lang tid før de kan levere det jeg trenger til badet.

lørdag 28. september 2013

Prøveprosjekt - før og etter


Det hender faktisk at noe blir gjort ferdig ganske raskt her i huset også. Etter ei lang rekke underveis-innlegg er det kanskje på tide med noe som er gjort også. Trappa som har vært nevnt såvidt tidligere har vært ferdigmalt ei stund nå, men siden resten av gangen venter på at badeprosjektet skal bli ferdig for å unngå slitasjeskader har jeg ikke vist fram bilder.


Det hele er et prøveprosjekt, for å si det sånn. Trappa har nemlig belegg på selve trinnene og ei antisklilist i plast, men siden den ikke brukes daglig har jeg valgt å male den slik den er. Å fjerne belegg er en stor jobb, og trinnene under er neppe så fine i utgangspunktet. Jeg har rubba den godt ned og vaska med salmiakk, før jeg malte med heftgrunn og deretter trestjerners golvmaling. Jeg ville helst hatt Oxan, men den er visst på tur ut. Sammenlikna med hvordan trappa så ut før er jeg veldig fornøyd. Lettere å holde ren blei den også, og det er alltid et pluss her i huset.

Før (2012):



Jeg er usikker på når denne "moderne" trappa blei satt inn, men det har alltid vært trapp her. Da jeg rydda i skjåen i dag på jakt etter profilerte lister fant jeg tre dekorerte trappebalystre og en trapperest med to trinn som enda hang sammen. En liten skatt som gir verdifull informajon om hvordan det så ut her før. Hvordan jeg skal bruke det jeg har funnet vet jeg sannelig ikke enda, det får vi kanskje tenke nærmere over.  Den gamle trappa var i alle fall finest.

torsdag 26. september 2013

Den gang alle gode ting var tre


I dette innlegget skal jeg rett og slett klage litt. Som jeg skrev i forrige innlegg skulle jeg bestemme meg for takpanel denne uka. Det gikk egentlig ganske fort, jeg tok utgangspunkt i de takene som enda har panel her i huset, og plukka ut det jeg synes passer best. Åshild i Bestemors hage tipsa meg i tillegg om ei nettside som var til god hjelp for å bekrefte at jeg var inne på noe med hensyn til å treffe stilen fra riktig epoke: Stiltre.

Så langt, alt vel. Men tror du det er mulig å få tak i slik panel da? Neida. Det hadde de dessverre ikke hos min nærmeste M***o. Og ikke er jeg så avansert heller: Jeg har rett og slett landa på Faspanel 95 mm. Er det så sært da? Alternativet de hadde var faspanel 70 mm, noe som forsåvidt også finnes i taket her. Badstupanel, kalte de det. Hmm... Skal se på det i morra, og ender nok opp med det for å ikke tape så altfor mye tid.

Verre var det med alternativet de foreslo da jeg tok kontakt for å finne riktig type veggpanelet (til høyre på bildet). Jeg var forsåvidt forberedt på at typen var litt mer sjelden, og har forhør meg hos flere, men det foreslåtte alternativet var huntonittplater med perlestaffmønster. Høh! Det er jo ikke særlig aktuelt, for å si det sånn. Ikke engang en annen type perlestaff hadde de. Er det virkelig ingen som setter opp trepanel mer?

Løsninga blei å avtale spesialhøvling av panel og listverk på et høvleri ikke så altfor langt unna. Det tror jeg blir bra. Nå gjennomgår jeg skjåen for å finne passe lengder til mal slik at de kan sette opp høvlene de trenger. Den grå til venstre er dørlista. Jeg leter enda etter vinduslister (to typer) og taklister i de mange haugene med gamle bordbiter, men finner dem nok i løpet av helga. Målet er å slippe å ta løs ei av listene inne. De er malt med så mange lag maling at det tror jeg ikke blir noen enkel jobb i så fall.

lørdag 21. september 2013

Tre ettermiddager og en formiddag

Denne uka har det igjen vært framgang på badet. I løpet av tre ettermiddager og en formiddag har vi fått fast grunn under føttene igjen. Mandag rev vi litt til. Det var nemlig noe vi hadde latt stå igjen som vi etter nærmere ettertanke bestemte oss for å bytte ut det også.


Onsdag gjorde vi den mest krevende jobben denne uka. Det viste seg nemlig at golvbjelkene ikke var helt i vater. Det var ganske stort fall inn mot gangveggen - altså i motsatt retning av dusjen - og det var jo ikke så hensiktsmessig. Det tok faktisk ganske lang tid å rette opp alt. I tillegg gjorde vi klart for lokalt fall i dusjsonen, og la opp til forsterking der vi må ta hull i golvplatene for å slippe opp rørene.



Torsdag la vi papp over stubbgolvet, og deretter isolasjon. Denne jobben gikk egentlig ganske fort, i alle fall når vi var to. Ekstra motiverende er det i tillegg når man faktisk er kommet dithen at man bygger opp igjen, og ikke bare river ned. Riktig så motiverende er det ikke at M***o har hatt en lei tendens til å enten levere oss varer av feil dimensjon, eller for lite i forhold til det vi har bestilt. Utrolig irriterende.


Fredag var ekspertise i form av svigerfar kalt inn, og sammen med kjæresten la han alle golvplatene i løpet av noen formiddagstimer. Endelig kan man gå inn på badet igjen uten å balansere på bjelkelaget. I tillegg har svigerfar tilbudt seg å legge taket, så da må jeg bare få ut fingeren og bestemme meg for hvilket panel jeg vil ha.

torsdag 12. september 2013

Revitalisert toalettbøtte


Etter drøyt to uker med bare utedo har det etterhvert blitt en vane å ta turen over plenen for å gjøre nødvendige ærender. Det har vært varmt i været, så temperaturene skal jeg ikke klage over. Komforten er det heller ingenting å si på egentlig. Det er vel strengt tatt bare muligheten til å skylle ned og bli kvitt det hele for godt som mangler.

Bark er anbefalt for å minimere odør og sikre raskere kompostering, så jeg har henta fram den gamle dobøtta som jeg har gitt ny funksjon som barkbeholder. Bøtta har stort sett vært brukt til å samle utslagsvann og kaffegrut, men fordi den var litt lekk har den vært henvist til boden de siste årene. Og så klart, for å sitere Yrjar Heimbygdslag: En kunne også sette seg på bøtta i kalde vinterkvelder og -netter. Resultatet ble båret ut neste dag. Slike bøtter sto også under dostolene.

Riktig så langt kommer ikke jeg til å gå. Utedoen fungerer kjempefint dag som natt, og etter planen bør vi være ferdig med badet før det blir altfor kaldt. Jeg er blitt fortalt at de før i tida måtte bruke en planke til å slå av den frosne toppen på - ja, dere skjønner - om vinteren før de satte seg til med sitt eget ærend. Det var på den tida utedoen hadde tre hull (to store og ett lite), og gjorde nytta for et tosifra antall mennesker.

Onkel T fortalte også at han som liten gutt under krigen måtte være fast dovakt for søstra si (min bestemor) og tanta si. Det lå nemlig begravd en russefange like under nedfallet på den gamle utedoen en periode under andre verdenskrig. Huff. Jeg er ikke spesielt mørkeredd, men er likevel glad for at liket blei fjerna etter krigen og at utedoen blei revet og en ny bygd opp der den står i dag.

tirsdag 10. september 2013

En lys ide


Badet vårt er på bare 6 kvadratmeter (faktisk bittelitt mindre), og det er jo ikke all verden. Avgjørelsen om å kaste ut badekaret til fordel for dusj trengte vi ikke lange tida på, og der sparte vi selvsagt noen centimeter. Varmtvannstanken i hjørnet under vinduet, derimot, regna vi med at vi måtte leve med slik den sto også på den nye badet. Men så foreslo en av mine onkler noe vi ikke hadde tenkt på: Hva med å flytte den ned i kjelleren?


Det hadde vi ikke tenkt på. Kjelleren er nemlig ikke større enn en almindelig potetkjeller (det er forøvrig akkurat det den er). Sjøl har jeg knapt vært under luka de siste årene. Men det viste seg snart at det var en kjempeidé. Vi måtte riktignok kjøpe ny tank i en slankere modell for å få den ned luka, men ny hadde vi likevel vært nødt til å kjøpe om ikke så lenge. I går plasserte rørleggeren den på sokkelen vi støpte for to uker siden. Dermed er 60 x 60 cm frigjort på badet. Nå gjenstår bare å finne ut hvordan vi skal bruke dem.

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...