lørdag 28. april 2012

Hellig ku


I forbindelse med at stua er i ferd med å bli ferdig gikk jeg gjennom eska med arvegods etter min bestemor i dalen. Den har blitt stående på loftet i påvente av ei passende anledning. Blant tingene ingen andre ville ha var denne lille kua. Eller kalven, rettere sagt, den har liksom et litt barnslig drag over seg. På hodet har den tre hull, og under magen en liten plastpropp, så det er nok ei salt- eller pepperbøsse. Med andre ord fantes det kanskje en til en gang i tida, de kommer vel gjerne i par, men den andre kan jeg ikke huske å ha sett noen gang.

Nå har kalven fått ny plass på kjøkkenhylla, og jeg er så nært et lite småbruk på landet som jeg noengang kommer, tror jeg.

tirsdag 24. april 2012

Veggpapp, takpapp, tapet


Som nevnt i tidligere skal det settes opp tapet på den siste stueveggen. Jeg har bestilt tapetet på nett, fra nettbutikken til Fl***er. De er så snille at de sender ut tapetprøver på bestilling. Det var veldig greit, for det mønsteret jeg har valgt kommer i mange farger og det var ikke så lett å se på skjermen hva som egentlig var den fineste fargen. Jeg bestilte derfor tre ulike fargeprøver, og da de kom i posten kort tid etter falt valget egentlig ganske raskt på denne utgaven.


Nå gjenstår bare å få tapetet opp på veggen. Jeg må bare vente til kjæresten kommer hjem på skiftfri. Det går så mye lettere når man har hjelp av en kar på to meter. Det er ikke ofte vi har behov for gardintrapp her i huset.

søndag 22. april 2012

Å ta det piano


Det er meninga at jeg skal ta det piano for tida, og det kan jeg i grunnen gjøre med god samvittighet. I alle fall hvis man tar utgangspunkt i stua. Den er nemlig nesten helt ferdig, det mangler bare sparkel, grunning og tapet på en vegg. Alle de tre andre veggene er ferdige, og i helga har vi for første gang også kunnet nyte en støvfri utgave av stua.


Jeg er veldig fornøyd med den nye fargen både på veggene, vinduskarmene og dørlistene. Veggfargen er spesialblanda etter fargen på tapetet som skal opp på den siste veggen, og har en ganske kryptisk fargekode. Jeg fikk beskjed om å ta lokket med meg tilbake om jeg trengte mer, men jeg tror kanskje det er mulig å få noe ut av følgende også: Baronesse fløyel BV001½ RE001½ 1/2 SS003.


Når vi fjerna det gamle gardinbrettet over vinduene, viste det seg for det første at vinduskarmen faktisk ikke var malt over vinduet. Dessuten var det malt bare ett strøk, mens det nok trengtes to. Nå er alt malt med helt alminnelig Lady Classic 40 Egghvit 0502Y 1001, og det ser kjempekvitt ut sammenligna med før. Dessverre har jeg ingen bilder av det.


Golvlistene er malt i samme farge som jeg har brukt i den enda ganske nymalte gangenOxan gulvmaling S4005-R80B. Desverre må nok golvebelegget bli liggende enda ei stund (les: noen år), men det anser jeg som en bagatell i den store sammenhengen. 

Bildene: Pianoet, som jeg desverre ikke spiller på, fyller nesten hele stua. Men det er ikke snakk om at det skal ut herifra. Pianokrakken har min bestefar i dalen snekra. Han snekra minst en til som står hos mine foreldre. Den hekla matta den står på har enten min oldemor eller min tante hekla, mens teppet over er det jeg som står for. Samovaren har min oldemor fått i gave fra en av sine sønner er det blitt meg fortalt. Det runde fatet som såvidt synes var i huset da jeg flytta inn, mens serveringsbrettet og kakefatet er arvegods fra min bestemor i dalen. Serveringsbrettet hadde hun hengende på kjøkkenveggen, og jeg er ganske sikker på at hun selv hadde fått det av min oldermor. Det har med andre ord vendt hjem.

søndag 15. april 2012

Trolljegeren


I det ene hjørnet av stua har det inntil i går stått en oljekamin av typen Trolla 640. Som kamin har den imidlertid ikke fungert så lenge jeg har bodd her, og strengt tatt ikke så lenge jeg kan huske heller. Oljetanken blei gravd opp for sju år siden, og den inneholdt stort sett bare vann. Så kaminen har i grunnen bare stått der, og egentlig kun fungert som et temmelig ruvende blomsterbord og en temmelig irriterende støvsamler.


Nå som det foregår litt oppussing i stua sto kaminen lagelig til nest øverst på farvel-lista (øverst sto et brunt gardinbrett), og i går var dagen kommet. I løpet av en halvtimes tid hadde husets egen trolljeger, med litt hjelp fra assistenten (les: undertegnede) gjort slutt på det hele.


Selv om ovnen faktisk hadde en viss estetisk verdi når man studerer den nærmere må jeg si at det tomme hjørnet tiltaler meg mer.


onsdag 11. april 2012

Royale spisevaner


Jeg fikk raskt en bestikkfavoritt etter at jeg flytta inn i min oldemors hus. I skuffene her lå nemlig fire borkniver merket Skaugum med kvitt skaft, og tre likedanne med stålskaft. De med kvitt skaft er de beste å holde i, men uansett er det bladet som gjør den store forskjellen. De er nemlig ypperlige både til å spise middag med, og til å smøre brødskiva med.


Jeg har vært på jakt etter flere av samme type kjempelenge, men de er temmelig vanskelig å finne. Det vil si: Geilo jernvarefabrikk produserer dem fremdeles. Poenget er at jeg ville ha noen som var brukt litt. Og plutselig dukka de opp på en bitteliten nettbutikk. Seks stykker i originaleska. Hurra! Nå er jeg oppsatt med kniver til ti, i tillegg til fem dessertkniver jeg kjøpte tidligere. De er en del kortere, men fungerer også utmerket til brødskivesmøring.


Som sagt produseres Skaugum-bestikket ufortrødent videre på Geilo, nå på tredje generasjon. For 60 år siden ga kongehuset den lille fabrikken lov til å benytte Skaugum som varemerke, og jeg tror bestikket må ha slått an for også min bestemor i dalen hadde slike bordkniver. De blei tatt godt vare på, og lå i originaleskene sine når de ikke var i bruk. Med andre ord mesteparten av tida, for det var nok kniver for de store anledninger der i huset.


LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...