torsdag 27. desember 2012

Juletrefest



For aller første gang siden jeg flytta inn i min oldemors hus har jeg juletre. Det har av praktiske årsaker ikke vært prioritert før, men i år fant vi ut at det var på tide. Selve treet (ekte gran fra ekte skog) kommer fra min barndoms dal, håndplukka av min far. Jeg ba om et lite ett, og det fikk jeg. Selv om det måtte friseres litt nederst var det sant og si et finere juletre enn vi hadde hjemme hos mamma og pappa på julaften.

Jeg hadde strengt tatt ikke så veldig mye pynt liggende, men lite er som kjent bedre enn ingenting og det gjorde seg veldig med et skikkelig juletre i stua. Julestemninga blei kraftig oppgradert i år, for å si det sånn. Oldemors gamle støpjernsfot passa perfekt til et lite grantre, og kom til heder og verdighet igjen etter å ha hengt i en streng på veggen i kottet i årevis. Oldemor hadde såvidt jeg husker bare et halvmeters stort plastjuletre de siste årene hun bodde her, så juletrefoten var nok ikke brukt på ei stund. Det er jo ikke allverdens vann den rommer, men med litt hyppig vanning håper vi å beholde barnålene på inntil trettende dag jul.

søndag 23. desember 2012

Glædelig Jul


Jeg er glad for at ikke riktig alle har gått over til jule-sms. Stort sett hver dag den siste uka har det ligget ett eller flere julekort i postkassa når jeg har kommet fra jobb på ettermiddagen. Jeg synes det er trivelig. Noen har laga kortet sjøl. Noen har brukt bilder av ungene. Noen har kjøpt de fineste de fant i butikken. Andre igjen har støttet veldedige formål som tjener noen kroner på julekort. Uansett er det trivelig.


Dette gamle julekortet fant jeg i en av mine olderfedres gamle utgave av Kiellands Garman og Worse. Han hadde nok brukt det som bokmerke. Det er adressert til hans søster Ingerborg som bodde i Fredrik Langes gate i Tromsø. Stempelet tyder på at det kanskje ikke nådde fram før jul: 22XII20, altså 22. desember 1920. 10 øre kosta det å sende julekort den gangen. Nå koster det nesten 100 ganger mer. Så er det jo også omtrent 100 år siden.


Julekort trenger ikke å være så avansert. Noen nøyer seg med en ferdigtrykt tekst. Andre skriver teksten selv. Noen skriver litt fra året som er gått. Andre nøyer seg med en kort lykkeønskning for jula og det nye året. Det spiller ikke så stor rolle det heller. Julekort er trivelig. Avsenderne av dette julekortet er forbilledlig. Med pen håndskrift står det:

Narvik den 20/12 - 20

en Glædelig Jul
og et Godt Nytaar
ønskes dig av

Mally og Jenny J.

Jeg ønsker det samme til dere!

mandag 17. desember 2012

Gavepryd / Gavefryd


Jeg liker gaver. Både å gi dem og å få dem. Og så liker jeg å pakke dem inn. Jeg takker konsekvent nei når butikkbetjeninga spør om jeg vil ha varene pakka inn. Den jobben vil jeg ha sjøl. For det første fordi jeg som sagt liker å pakke inn gaver. For det andre fordi jeg vil ha full råderett over papirvalg, band, merkelapp og alt som ellers måtte følge med. Jeg har skjønt at jeg ikke er den eneste.


Her i huset er alle julegavene i boks for i år. Postens frist for julepost er nådd med god margin, og både jeg og eventuelle mottakere som måtte bekymre seg for beholdninga under treet på julaften kan slappe av. Det som blir spennende nå er om innholdet faller i smak. Jeg krysser fingrene for det.

Bildene: Den grønne døra er et løst dørblad jeg har stående på loftet på vent. Den har vært et eller annet sted i huset, men jeg vet ikke hvor. Grønnfargen var nok en gjennomgangstone her før. Stolen er en av tre gjenlevende, trolig fra fordums storhet. Man kan ane en slags utskjæring under alle lagene med maling på stolryggen.

søndag 9. desember 2012

Heklestria


Dette huset er uløselig knytta til hekling: Min oldemor heklet omtrent alltid, og det er knapt et barnebarn som ikke har fått en hekleduk eller flere i julegave herfra. Og hekling er gøy, det syns jeg også. Derfor syntes jeg det var veldig artig da Tante Monica bestemte seg for å legge ut ei ny oppskrift på snøkrystaller hver dag fram til jul. Det er adventskalender med mening, det!

Foreløpig henger jeg litt etter, men i dag er det søndag og god tid til hekling så i løpet av dagen regner jeg med å være ajour igjen. Jeg bruker heklegarnet Idena Maxi og heklenål nr. 2, det funker bra.

lørdag 1. desember 2012

Ventetida over


Endelig er det 1. desember! Advent, altså. Og til alt overmål falt dagen på en laaang, deilig lørdag. Alle innkjøp til helga blei gjort i går, så hele dagen står til fri benyttelse for småpusling hjemme. Herlig. Advent betyr visstnok Herren kommer. Jeg er strengt tatt ikke så veldig opptatt av den delen av julebudskapet, men jula har i tillegg mange andre verdier som jeg synes er viktig.


Puslinga i dag har bestått i å henge opp julestjernene i vinduet. Mer korrekt ei julestjerne i loftsvinduet, og et julehjerte i kjøkkenvinduet, og noen stjerner på lerkekvistene i gangen. Og så har jeg hengt opp julekransen på døra. Ekstra tidlig i år, den blei nemlig helt avglemt i fjor så nå skal det bøtes på gamle synder. Selv om det er nå den egentlige ventetida begynner, er det alltid fint når advent kommer. Tradisjonen tro har vi barfrost og sandstorm, og da trengs det mer enn ett stearinlys for å varme kropp og sjel. Ettersom vi er noenlunde i rute med julegaver og annet som hører jula til, er det ingen grunn til å stresse sjøl om det er bare tre uker til jul.


Litt større arbeid måtte også til for å komme i den rette stemninga: Huset er for en gangs skyld nyvaska, kun badet gjenstår. Sånt er mannfolkarbeid her i huset, på mi arbeidsliste gjenstår kun å åpne den første luka på sanitetens julekalender. Og så skal jeg drikke masse te.

Ha ei fin adventstid!

fredag 9. november 2012

Kakefredag


Hver fredag pleier vi å ha noe ekstra til halv-to-kaffen på jobb. Hver fjerde fredag er det mitt ansvar å bidra med dette ekstra. I det siste har jeg slått et slag for den gode gamle skuffekaka. Den har liksom blitt borte mellom cupcakes, cakepops og brownies.

Min bestemor i dalen pleide å bake ei lys skuffekake med karamellisert kokosmasse på toppen. Jeg husker den godt, den var nemlig så kjempegod. Ikke tørr, men mjuk og saftig. Og kokosen på toppen satte virkelig prikken over i-en.

Jeg hadde ikke min bestemors oppskrift for handa da jeg bakte, men fant ei som jeg tror er ganske lik på nettet (Google - kan ikke overvruderes).

Først lager man kakedeigen:

8 egg
600 g melis
- piskes godt -

500 g hvetemel
2 ts bakepulver
2 ts vaniljesukker
- siktes sammen og røres inn i eggedosisen -

100 g smør
1 dl melk
- kokes opp og helles i deigen -

Helles over i ei stor langpanne, og stekes nederst i ovnen på 180 grader i 20 - 25 minutter.

Deretter lages kokosmassen som skal has på toppen:

20 ss sukker
8 ss melk
250 g smør
250 g kokosmasse
- smeltes over svak varme og smøres utover den (halv)stekte kaka -

Settes midt i ovnen og stekes 5 - 10 minutter til massen er gylden.

Kaka blei omtrent like god som jeg ville huske, kanskje litt tørrere enn bestemors original. Jeg skal spore opp den opprinnelige oppskrifta, og regner med at den er enda litt bedre. Uansett falt kaka godt i smak på jobb, det var jo det viktigste.

Bildet: Figgjo TV-sett (også kalt frokostsett) i et mønster jeg mener heter Påfugl. TV-settene er kjempepraktisk når man har mange gjester, men ikke så stort bord.

torsdag 1. november 2012

Man tager en svigerfar...


Når man har et gammelt hus har man mest sannsynlig et gammelt vindu også. Minst. 


Gamle vindu har gjerne sett sine bedre dager. Er de hundre år gamle ser de kanskje sånn ut.


Og sånn. Det er med andre ord på tide med tiltak. Strakstiltak. Men når man har 27 vinduer er det liksom ikke bare-bare å sette i gang med det samme. Et kurs i antikvarisk istandsetting av vinduer kom imidlertid akkurat dette vindue til unnsetning. Kurset trengte egnede undervisningsobjekter, og dette vinduet blei funnet særs egna. Et utlån til et slikt formål var selvsagt helt i orden for min del.


Dermed blei den siste resten av gammelt kitt forsiktig fjerna av en andektig kursdeltaker. (Jeg ønsker meg ei sånn varmelampe til jul, forresten).


Gammel maling blei fjerna, og gamle hjørnebeslag blei pussa.


Til og med de gamle skruene blei tatt vare på. Stjerneskruer er fy-fy, torx enda verre.


Råtne deler blei bytta ut, glasset satt inn igjen, og karmen satt inn med linolje og kitt. Jeg må si at tatt i beraktning at det her er snakk om et kurs er det imponerende stor presisjon i arbeidet. Det er ikke mulig å se overgangen på annet vis enn fargeforskjellen mellom det nye og det gamle treverket.


Vinduet sto umalt fra før, men jeg ønska å ha det malt. Jeg måtte sjøl gjøre malejobben, som av litt forskjellige årsaker tok litt tid. Linoljemaling lukter godt, men tørker seint, er mi erfaring. Etter malinga kom den største utfordringa: Å sette vinduet inn i veggen igjen. Huff. Vanskelig. Men etter måneder med bare plast foran åpninga: Absolutt nødvendig.


Det er da det er godt å ha en pensjonert svigerfar som fremdeles holder spikervesten fra sin siste arbeidsgiver som sitt kjæreste klesplagg. Å sette inn et lite vindu er en smal sak for denne karen.


Med litt hjelp fra husets nestkommanderende var vinduet snart på plass.


Litt justering måtte til før åpningsvinduet [rettelse: min mor sier det heter slagvindu] blei helt samarbeidsvillig, men alt i alt gikk det veldig greit. Det syntes i alle fall fotografen.


Sammenligna med det første bildet er det ingen tvil om at istandsettinga har vært vellykka. Nå mangler bare litt fjerning av tape- og malingsrester, og selvsagt lister med samme profil som i resten av huset, så er vinduet helt perfekt.


Fint også fra utsida. Nå er det bare 26 vinduer igjen.

onsdag 24. oktober 2012

Helt utmerket


Etter litt fravær i det siste lå det en utmerket (og veldig hyggelig) overraskelse til meg i kommentarfeltet på det nyeste innlegget (som riktignok ikke er så nytt mer, men nok om det akkurat nå). Livet... på Øvre Holt hadde nemlig tildelt meg en utmerkelse, eller award som det heter blant de innvidde. Tusen hjertelig takk! Det føles noe ufortjent akkurat nå som det er tilnærma stillstand på bloggen, men veldig trivelig var det likevel.

Jeg har lært at en utmerkelse skal sendes videre. Akkurat denne er mynta på fem bloggere som enten er helt nye, eller som ikke har så mange følgere enda. Jeg er i grunnen ikke så opptatt av kvantitet på følgerne, jeg er minst like glad for den kvalitet mine følgere har. Men det er hyggelig at flere enn de bloggen opprinnelig var mynta på har lyst til å følge med på det som skjer i min oldemors hus. Eller ikke skjer, som nå.

Nettopp slike blogger liker jeg sjøl også, blogger som lar meg følge med på utviklinga av et husprosjekt. Helst et gammelt hus som dette, der jeg kan hente inspirasjon til egne prosjekter. Fem slike blogger fikk en utmerkelse av meg i fjor, men det er flere å ta av. Besøk gjerne disse:

Fjellets datter
Halsebøstua
Husloppa
Lensmannsgården
Tante Monica

Flere kunne vært plukka ut, jeg henter inspirasjon hos alle som er på lista over blogger jeg følger på høyresida her.

søndag 23. september 2012

Bladsøndag


Se til venstre her, så sparer vi kanskje 70 kroner, pleier kjæresten å si når vi passerer bladhylla på handleturen. Nå hører jeg ikke alltid etter det han sier, så rett som det er ramler det et nytt og forhåpentligvis spennende blad i handlekurven.

En gang var jeg så dum at jeg regna over hvor mye penger jeg hadde brukt på interiørmagasiner de siste årene. Det var da jeg hadde bestemt meg for at det holdt å lese dem, jeg trengte ikke å spare på dem i tillegg. Før jeg kasta dem tok jeg fram kalkulatoren og gjorde et lite overslag over hvor store verdier som nå gikk i søpla. Tallet var... la meg si: interessant.

Ser man enkeltvis på innkjøpene er de uansett ei god investering. Kombinert med en søndags formiddag og en romslig kopp te er det nemlig mye rekreasjon og inspirasjon å hente. Vel verdt 70 kroner spør du meg.

mandag 27. august 2012

Stue - før og etter


Det begynner å bli ei stund sida vi fikk opp tapetet på stueveggen. Etter litt velkjent "moing" er de fleste bildene kommet opp på veggen også. Det vil si, det var ikke riktig alle som fikk være med videre. Noen må finne seg i en liten omplassering, enten internt eller innad i familien. Portrettet av min oldemor regjerer foreløpig alene over sofaen, og det kan godt hende det fortsetter sånn.


På pianoveggen henger mine tippoldeforeldre, de som en gang i tida bygde dette huset, sammen med mine oldeforeldre og min bestemor, selve årsaken til at jeg kom i den heldige posisjon å kunne overta dette huset. Den gamle pidestallen sto i huset da jeg overtok, og er nok ganske gammel. Stolen er et bruktfunn som er penere å se på enn å sitte i, men den fikk plassen fordi den ikke ruver så mye. Garnkurven arva jeg etter min bestemor.


Dette er husets største blomsterbord (jeg spiller ikke piano), men hører til her og skal aldri ut av huset. Pianokrakken er det min bestefar i dalen som har snekra, og den fine lille matta tipper jeg at min oldemor eller tante har hekla.


Den siste veggen i stua er prega av mange års medlemsskap i alt fra Bokklubbens barn til Bokklubben krim og spenning. Jeg er veldig fornøyd med de nye bokhyllene med glassdører. En absolutt nødvendighet for den som ikke liker støvtørking!

Før (2003):





Slik så det ut i min oldemors hus da jeg flytta inn. Koselig oldemorsstue. Jeg skvatt nesten litt nå, for det har skjedd mer i løpet av ni år enn jeg trodde sjøl. Det eneste som er igjen er stuebordet, TV-bordet, pianokrakken (med nytt trekk), lysekrona, gardinkappa (men delt i to og uten det tragiske brettet) og to av bildene. Ja, også samovaren. Resten er bortarva (vegguret og bordet ved sida av den ny-gamle pianoet) eller omdistribuert til andre deler av huset.

Alt i alt er jeg veldig fornøyd. Jeg klarer lett å overse at verken golv eller tak har fått en overhaling enda, minst ett par år til.

tirsdag 21. august 2012

Nettkjenning


Denne vasen har du sikkert sett før. Jeg hadde sett den mange steder, på mange blogger. Faktisk i hopetall på enkelte blogger, i all verdens høyder.


Det var liksom noe kjent med den, hadde jeg ikke sett en slik et sted? I virkeligheten, liksom?


I sommer dukka den opp mellom avispapiret i noen gamle banankasser på loftet. Den så ut som om den var blitt brukt til gule stearinlys, men etter en liten runde med vaskekosten var den like kvit igjen. Min lille vase er omlag 14 cm høy.


Jeg har skjønt at det dreier seg om pressglass, og at den er laga av såkalt opalinglass, glass som er tilsatt stoffer som gjør at de mister gjennomskinneligheta. Mer vet jeg ikke. Det hadde vært artig å visst hvem som var produsenten.

søndag 19. august 2012

Hva mangler?


I går fikk vi endelig gjort noe vi har snakka om lenge. Kjempelenge. Men ting tar gjerne litt tid: Fra vi først snakker om noe til vi får gjennomført det her i huset pleier det å gå mer enn fem minutter for å si det sånn.

I alle fall: Nå er det gjort. Ser du hva?


Vi har ikke dansa omvendt regndans for å få fram sola i fjellene. Vi har heller ikke gjødsla blomstene slik at de har slått ut i full blomst. Men vi har flytta båten. Den stakkars båten har ligget på samme plass så lenge jeg kan huske. Den er ikke min, men har fått ligge her slik at eierne skal ha lett tilgang til sjøen om sommeren.

Ettersom den knapt har kjent saltvann under baugen de siste fem årene lot det seg ikke lengre forsvare å ha den liggende som et forstyrrende moment midt i sjøutsikten. Derfor valgte vi å flytte den til et nytt sted, litt lengre unna uteplassen og stuevinduene. Jeg kan berolige eierne med at den ligger bra der. Nå er både huseier og båt fornøyde.

tirsdag 7. august 2012

Amors lappesaker


Da vi rydda mørkeloftet for fem - seks år sida for å gjøre klart til takrenovering dukka dette lille skrinet for lappesaker opp. På eska sto det to navn. Et jentenavn og et guttenavn. Rundt navnene var det rissa inn et hjerte med pil gjennom.

Av hensyn til de involverte har jeg retusjert påskriften litt, men jeg kjente igjen navnene. Den unge damen leide rom her i huset en gang på slutten av femtitallet. Den unge mannen gjorde antakelig sine hoser grønne omtrent på samme tida. De blei gift i 1962 og er det fremdeles.


Skrinet er tomt for lappesaker i dag, men fullt av minner. Derfor bestemte jeg meg for å levere det tilbake til de to som en gang eide det. Hun som hadde hatt behov for lappesaker kjente straks igjen sin egen håndskrift.

Hjertet og navnet på den unge mannen derimot hadde hun ikke skrevet, det var hun sikker på. Det fikk to av mine gamle onkler skylda for. De var tydeligvis ikke ukjente med den slags fantestreker da de var på den alderen. Skal tro om de husker det i dag?

mandag 6. august 2012

Arbeidsvær


Ferien er over, og det er første dag på arbeid igjen. Været er upåklagelig. Faktisk helt perfekt med tanke på at man innehar kontorjobb. Altså: Det er ikke noe bedre enn det har vært så langt i sommer.

Slik har platten sett ut stort sett hele ferien. I løpet av de til sammen fire ukene jeg har hatt ferie i sommer har jeg sittet ute i sola og lest en - 1 - gang. Vi har spist middag ute like mange (eller få) ganger. Men nå har vår lokale, muligens selvutnevnte, værprofet spådd en fin og varm høst. For å sitere Nils-Arne Eggen: There is hope in a hanging snore. Med andre ord: Min lett forfrosne og dryppende sommernese bærer rett og slett bud om bedre vær.

Riddersporen, derimot, ser ut til å stortrives. Jeg kan ikke huske at den har vært så høy tidligere. Med sine mer enn to meter kan de i sommer også nytes til fulle fra stuevinduene. (Hvilket passer bra under de rådende værforhold.) Ridderspore er en av hageklassikerne som vokser og trives godt i det nordlige klimaet min oldemors hus befinner seg i, og jeg har samla alle de gamle staudene av den sorten i et hjørne langs platten. De passer fint til det gamle huset, og jeg ønsker meg flere.

tirsdag 31. juli 2012

Kjøkkenskriverier


Det er siste dag i juli, og fremdeles vær som er best egna for innendørsaktiviteter. Heldigvis er det en og annen trivelig ting man kan gjøre likevel. I går leste jeg for eksempel omtrent 200 sider av ei bok, mens jeg drakk minst fire liter te.

I dag har jeg rydda litt hist og litt pist. Blant anna på kjøkkenet. Jeg begynner å bli ganske fornøyd med kjøkkenet nå, og det nærmer seg Alma og Alettes ideal gjengitt i min oldemors Mat og Husstel fra 1920. I avsnittet om kjøkkenet innleder de med å slå fast at "Kjøkkenet, skal være luftig, lyst og rummelig og være vel indredet med skaper og skuffer til kjøkkentøi. Der maa ogsaa være tilstrækkelig med bord- og bænkeplads."

Mitt lille kjøkken er selvsagt ikke helt i mål enda, men er slett ikke så verst likevel. For eksempel oppfyller jeg kravet om at "Hver ting maa ha sin bestemte plads." 


"Hvorvidt der skal pyntes paa væggene i kjøkkenet eller ei en en smakssak" slår de to husstellsekspertene fast. For min del tilsier smaken at det bør være litt pynt også på kjøkkenet. Det grønne fatet jeg gjenoppdaga i vår har fått selskap av to andre. Grønt har vokst fram til å bli en gjennomgangstone.

Det avsluttende rådet er ikke alltid like lett å følge i hverdagen, men jeg gjør i det minste så godt jeg kan: "Kjøkkenet maa altid være i slik orden, at husmoren med stolthet kan vise det frem."

lørdag 21. juli 2012

Sommertid ⎟Værsjuk ⎟Tidsfordriv


Ting man ikke kan gjøre når det er ferie, 10 varmegrader og stadig fare for regn:
  • Male huset
  • Beise platten
  • Klippe plenen
  • Sitte ute i sola med Hus & Hem og sin nye reiseradio

Ting man kan gjøre når det er ferie, 10 varmegrader og stadig fare for regn:
  • Vaske huset
  • Tømme baderomssluket
  • Tørke støv i alle kjøkkenskapene
  • Rydde i klesskapet

Men ingenting av dette har man lyst til å gjøre fordi man faktisk har ferie, og det er bare 10 varmegrader og stadig fare for regn. Æsj.

tirsdag 17. juli 2012

Sommerradio


Jeg har egentlig en ganske streng regel om at det ikke skal handles inn noe nytt dersom det jeg har fra før fungerer. Og den reiseradioen jeg har fungerer veldig godt. Den er faktisk nesten helt ny. Dermed fikk jeg et lite problem på C*** O***** da vi var på helgetur i Lapplands hovedstad nettopp.


Der sto nemlig den utlimate lille reiseradio. Sommerlig og fin i fasongen. Den sto i ei utstilling like innafor døra. Kjøp meg! hørte jeg den ropte til meg, men jeg var streng og gikk rett forbi.


Jeg passer jo perfekt hos deg! lokket den i det fjerne mens jeg beveget meg videre inn i butikken. Da vi kom til reolene med kontorutstyr hadde jeg rista av meg den innyndende radiostemmen. Helt til vi passerte reolen der radioen sto i eska si. Da klarte jeg ikke å la være. Jeg kjøper deg! sa jeg, og rydda plass i handlekurven. Du passer jo perfekt hos meg.


I dag er det vindstille og 14 varmegrader. Hadde vi bare fått litt sol enda, så ville det vært helt perfekt å sitte ute med sin nye sommerradio på i bakgrunnen, med en kopp te og et Hus och Hem kjøpt i vårt nærmeste ferieland. 

onsdag 11. juli 2012

Finpuss


Den tidligere omtalte leveggen mangla den siste finishen, og for ei knapp ukes tid sida la vi inn det siste støtet for å fullføre prosjektet. Kjæresten har rykket opp fra handtlanger og til snekker, og besto fagprøven med glans. 


En arbeidsvillig nevø fikk den utakknemmlige jobben med å fjerne kvadratmeter på kvadratmeter med mose i det varme været. Den nye mosefjerneren fungerer utmerket. Plenen ser temmelig trasig ut etter behandlinga, men vi satser selvsagt på fløyelsplen på sikt.


De mange kvadratmetrene blei raskt til det som føltes som enda flere kubikk når vi raka det sammen. Usj, måtte vi aldri ses igjen.

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...