mandag 16. oktober 2017

Oppdrag Dekkoperasjon fullført


Jeg endte opp med den aller enkleste løsninga på plateproblemet på gulrommet, nemlig å bare male over dem. Jeg tok dem først ned, og hadde et håp om at hullene bak var såpass strømlinjeforma at det ville la seg gjøre å felle inn noen biter med panel på en ganske fin måte. Jeg ville nemlig huske at det så sånn ut da vi lurte bakom for noen år siden. Men det gjorde det ikke skulle det vise seg. Jeg glemte rett og slett å ta bilde av baksida, men fant i alle fall ut at jeg bare skulle male platene i samme farge som veggen inntil videre.


Og vurdert i forhold til utgangspunktet vil jeg jo påstå at de er atskillig mer diskrete øverst og nederst på den ene veggen nå, enn de var før. Alt i alt lever jeg godt med dette, det viser jo bare spor etter tidligere tiders bruk av rommet.


Forrige gang jeg svingte kosten på dette rommet var i 2015. Da var jeg ikke så erfaren i å åpne malingsspannene fra Ottoson, så det var vanskelig å få det helt lufttett når jeg satte lokket på plass igjen etter bruk. Etter å ha opplevd at et tilsvarende spann fra Allbäck med en drøy halvliter maling igjen var blitt helt ødelagt i kjelleren fra i fjor til i år på grunn av den samme problematikken med lokket, var jeg ganske skeptisk når jeg letta på lokket på denne.


Det var derfor en positiv opplevelse når lokket var vel av å se at det såg sånn ut under. Ei ganske tynn hinne låg som et beskyttenda lag over linoljen.


Den var det bare å løfte elegant av, og så var det bare å røre og røre og røre til olje og pigmenter var gjenforent i den fine solgule fargen som skulle dekke platene.


Mens jeg alt var i gang med kosmetiske tiltak, tok jeg fatt på disse sprekkene mellom panelbordene også. Som i taket har det også her vært kitt mellom, men noen plasser har det smuldret bort. Resultatet er svarte tomrom her og der, som skjemmer den ellers fine veggen litt.


Nok en gang var det liniljekittet fra C*** O****n som var redninga. Det var veldig godt egna til disse sprekkene. Jeg rulla en liten klump mellom fingrene, og trakk den ut i sprekkene med pekefingeren min. Den passa helt perfekt til å forme buen i sprekkene slik at det ikke kunne ses at den var reparert.


Dette er samme område på veggen etter kitting og maling. Ganske mye bedre, spør du meg.

mandag 9. oktober 2017

Oppdrag Dørvridere godt i gang


Jeg vil si at jeg er godt i gang med den sjøltildelte arbeidslista for oktober. Jeg starta øverst, med dørvriderne. Til sammen hadde jeg fire liggende som skulle monteres opp, og en femte skulle flyttes fra loftet til kjøkkenet når disse var kommet på plass. Av disse er tre kommet på plass, med skruer og det hele.


De skulle erstatte disse litt mer moderne vriderne og skiltene fra 50- eller 60-tallet. De hadde kanskje vært verdt å beholde dersom huset hadde vært fra den stilperioden. Det er det jo absolutt ikke, så da var valget lett når det lot seg gjøre å finne gamle vridere av en av de typene som allerede er her i huset.


Malinga på baksida av akkurat denne døra viser i tillegg at den er blant de som antakelig har hatt akkurat en sånn type vrider før, og ikke en sånn med langskilt som det er noen av ellers i huset. Årsaken til at jeg ikke har fått på plass alle fire, og flytta den femte, er rett og slett at det viste seg at dimensjonen på hullet i låskassa på to av døra var for liten. Det var tydeligvis litt kraftigere dimensjoner på vriderpinnen før i tida, så den gikk ikke gjennom på to av dørene.


Ha ha, tenkte jeg, ikke noe problem. Jeg kom nemlig på at jeg hadde sett denne trekofferten med gamle låskasser på loftet. Dessverre viste det seg at alle de komplette kassene som lå her var av samme dimensjon som de som sto i dørene. Det ligger nok deler til minst ei låskasse av gammel versjon i kofferten, med unntak av akkurat den delen som trengs for at vriderpinnen skal få tak. Jeg må med andre ord pønske ut noe annet lurt.

mandag 2. oktober 2017

På lista i oktober


Det gikk mer kvitmaling i taket på gulrommet enn jeg hadde tenkt, så da måtte jeg bestille mer før jeg kan blande blåfargen til kammerset i leiligheta. Det kan være ei gylden anledning til å få unna noen av småtingene som fyller lista over ting som burde vært gjort. For eksempel å få på plass disse dørvriderne. Det er straks et år siden jeg kjøpte dem, men motivasjonen til å få dem på plass var temmelig fraværende da de dukka opp i postkassa. Hvis jeg bare klarer å finne de små messingskruene jeg bestilte fra et annet sted samtidig, tenker jeg at de bør finne plassene sine i løpet av oktober. De gjør seg jo mye bedre på ei dør enn i ei eske.


På gulrommet er det to sånne plater midt på den ene langveggen, ei oppe under taket og ei på nede ved golvet. Det har såvidt jeg har skjønt stått en ovn der før i tida, og platene skjuler hull for pipeløp. Tipper den løsninga ikke hadde gått gjennom en branninspeksjon i dag. Nå som nesten alt det andre er gjort på dette rommet, hadde det vært greit å finne ei god løsning for å erstatte platene med noe annet som kanskje er litt penere. Det burde også være mulig å få til i oktober.


De tre vinduskarmene på nykjøkkenet hadde det også vært fint å få malt. Jeg har begynt med litt grunnarbeid som å pusse og tette sprekker og spikerhull, men så var det en av karmene som hadde rester av papp som burde vært fjerna først og da var det andre arbeidsoppgaver som lokka mer. Nå er de oppgavene gjort, så da er det egentlig ingenting å gjemme seg bak mer. Og selve malearbeidet går fort når man først kommer i gang, så det er absolutt innenfor rekkevidde i oktober.


En annen ting som burde vært gjort på det saktegående Prosjekt Nykjøkken er å rive de siste platene på veggene. Ett hjørne har blitt stående igjen, men det må jo tas det også før det er vits å begynne skrape- og malearbeidet på disse to veggene. Å rive disse platene er ikke så veldig fort gjort, de er nemlig spikra med omtrent én spiker for hver femte centimeter. Men oktober har 31 dager, så det burde være overkommelig. 

Sånn, da var det sagt. Nå må det også bli gjort.

mandag 25. september 2017

Kryss i taket


Etter målretta innsats i det siste kan jeg endelig sette kryss i taket - eller rettere sagt kryss foran punktet Male taket på lista over gjøremål på gulrommet. Det første strøket tok to timer med effektiv maletid, og var såpass tungt at jeg la inn en pause halvveis for ikke å overbelaste høyreskulderen. Som sagt tidligere er maling med linoljemaling relativt hardt arbeid, og ettersom strøkene skal påføres veldig tynt er rull ikke et alternativ. Det andre strøket gikk ganske mye lettere, og jeg tjente inn en halvtime på at underlaget denne gangen var glattere.


Dette bildet tok jeg da jeg hadde kommet halvveis på det første strøket. Det viser veldig godt at taket egentlig var mer grått enn kvitt før. Hadde det ikke vært behov for å tette det, og hadde det ikke vært så fullt at rustflekker, kan det godt hende jeg hadde beholdt det sånn. Men både kittstriper og jernmønje hadde behov for å bli dekka til av maling, og resultatet har blitt veldig bra slik det ser ut nå i kveld. Det er fremdeles noen små sprekker her og der, men det er jo også litt av sjarmen med ett så gammelt tak.

mandag 18. september 2017

Et skikkelig kupp


Jeg har fått ei dør på døra. Den dukka tilfeldigvis opp på ei FB-side kjæresten følger, og han var oppmerksom nok til å se hvilken skatt dette egentlig er og alarmere meg (på tross av at han synes jeg er litt over grensa sær som ikke er på FB sjøl). Døra i seg sjøl er nemlig ikke det minste interessant for min del, sånn i utgangspunktet.


Disse, derimot, er jeg veldig, veldig, veldig interessert i. Det er akkurat sånne dørvridere som det finnes flest av her i huset, og som jeg derfor antar er de mest originale. Antakelsen støttes av sporene på de dørene der det er skifta vridere i løpet av 60-tallet. Jeg begynte å jakte på disse for fem og et halvt år sida, men har så langt kun opplevd å være akkurat litt for sein på en Finn-annonse.


Han som annonserte døra lanserte den først og fremst som mulig hodegjerde eller bord, og var nok ikke klar over hva han kunne fått bare for dørvrideren om han hadde solgt den via de rette kanalene. Akkurat det valgte jeg å ikke tipse ham om, men jeg dro i stedet til meg et ganske høyt bud for å skremme unna alle som var på jakt etter et redesign-objekt. Dermed vant jeg budrunden, og måtte sette omtrent hele familien (inkludert min brors svigerfar) i sving for å få den henta hos selgeren og levert på døra hjemme hos meg. Det er nemlig ikke alt som går inn i en Toyota Corolla.


Siden har jeg brukt litt tid på å få løs de fire skruene som var brukt til å feste skiltene. Den første var forholdsvis lett å få av, sporet var lett å rense for maling og skrujernet fikk godt tak. De to neste var det mye verre å få av, men med den rette blandinga av bønner og trusler fikk jeg skrudd ut dem også. Den fjerde viste seg imidlertid å være ei nøtt, helt til det gikk opp for meg at det faktisk var en spiker med rundt hode som var brukt. Da måtte jeg rett og slett bende litt forsiktig fra undersida av skiltet, nok til å få tak med ei knipetang.


Men den virkelige nøtta er her. Døra har åpenbart vært brukt til ytterdør, og messingen bærer preg av det. Jeg gjetter nesten på at det har vært døra inn til en litt fuktig kjeller, for det er faktisk håndtaket på innsida som er mest korrodert. Og hvis du studerer den lille skruen som fester de to håndtakene sammen gjennom døra, er den helt rusta fast. Jeg har prøvd med rustfjerner i flere runder, men den rikker seg ikke. Hvis ikke noe annet nytter må vi kanskje bore den ut, og da må vi også få laga ny festeskrue. Det går sikkert også an, men det beste hadde jo vært å klare det uten så drastiske tiltak. Gode tips mottas med takk. 

mandag 11. september 2017

Bevæpnet med linoljekitt og jernmønje


Man vil jo helst at gjestene skal ha det mest mulig komfortabelt selv om rommene de har bodd på ikke alltid har vært helt ferdig. For å hindre at de som har ligget i senga på gulrommet skulle bli lett neddryssa av støv fra mørkeloftet har vi vært nødt til å dekke til sprekkene mellom takbordene med maletape. Det har holdt gjestene sånn passe skjerma, men er selvsagt ingen varig løsning.


Sprekkene har alltid vært der, men har vært tetta med kitt eller liknende fra tidenes morgen. Over tid har denne kitten løsna og ramla ned, og det var behov for å legge på ny. Sist jeg var innom C*** O****n tømte jeg derfor hylla med linoljekitt.


Mi erfaring er at noe av oljen har samla seg i bunnen mens boksen har stått ubrukt. Det betyr at den siste resten av kitt blir temmelig klissete dersom man ikke tar sine forhåndsregler.


Derfor tømmer jeg alltid hele boksen på benken først, og elter den sammen til linoljen er jevnt fordelt i massen igjen. Dermed blir den jevn og fin og lettere å jobbe med etterpå.


Deretter tar jeg en og en liten klump kitt som jeg ruller til ei pølse før jeg dytter den på plass over det området som skal kittes. Etterpå drar jeg over med kittkniven, og sprekken blir dekket på en ganske fin måte uten behov for mye pynting etterpå. Av en eller annen grunn gikk det best når jeg dro fra venstre mot høyre.


Ei anna utfordring i taket er at det har bødd rust fra spikrene som er brukt både i taket og på taklistene. Og har det gjort det én gang, tenker jeg at faren er stor for at det samme skjer om noen år etter at jeg har malt taket på nytt.


Etter å ha rådført meg med en forhandler av linoljemaling, fikk jeg anbefalt noe som heter jernmønje. Det er jo forsåvidt et ord jeg har hørt før, men aldri visst helt hva har vært. Men mønje brukes altså som rustbeskyttelse blant annet på skip, og det lover jo godt. Det eneste som bekymrer meg litt er at fargen er ganske intens, så jeg er litt spent på om det betyr flere lag maling enn normalt.


Nå er i alle fall alle de største sprekkene tettet og alle rustflekker dekket. Dermed er neste trinn maling av tak, så snart jernmønjen har tørka skikkelig. Deretter er det ikke så mye igjen før rommet kan møbleres igjen. 

mandag 4. september 2017

Lampefeber


I et hus som dette, der elektrisistet har blitt introdusert litt etter litt, er det naturlig at det også gjenspeiles i lyskildene synes jeg. Dermed er en god miks av nytt og gammelt kanskje det som kler huset best. Blant bruktfunnene i sommer var det flere lamper og lampekupler, og den aller kuleste var nesten denne. Den var det utrolig nok ingen som hadde fiska med seg fra lampebordet på det siste loppemarkedet jeg var på. Det er kanskje de færreste som har sånne sokler mer (eller kupler for den saks skyld). Men her i huset er det mange, og ettersom det gjerne er standardmål på gjengene er det ikke noe problem å bytte kuppel. Soklene her i huset er i to varianter: bakelitt og porselen. De i bakelitt er blitt sprø og dårlige med årene og byttes ut fortløpende, mens de i porselen fremdeles er like bra. Og finner man en sokkel man ikke kan gå forbi, får man faktisk tak helt i nye sokler i porselen i de rette butikkene.


Disse kuplene fikk jeg for snart 10 år sida av ei venninne som pussa opp et etterkrigshus. De har dessverre ikke gjenger, men en annen type oppheng som det tydeligvis er vanskeligere å få tak i. Jeg har så langt ikke prøvd så hardt, men nå er de egentlig aktuelle til noen av rommene på loftet, så jeg får skru opp intensiteten i jakten på takfester. (Dette kan leses som ei etterlysning.)


Det er samme type fester som brukes på denne type lamper. Den kjøpte jeg for noen år siden hos en kollega som hadde flyttesalg. Med på kjøpet fikk jeg to kupler til med litt andre mønstre, så enten kan jeg bytte etter humøret eller så får jeg lete etter fester til dem også og henge dem i andre rom. Når vi hadde pussa opp loftsstua passa den plutselig helt perfekt i taket over stuebordet.


På loftsstua henger det også to slike lampetter. De har nok tradisjonelt vært festa en på hver side av et bilde over en sofa, men vi hang dem sammen over et lite sidebord i stedet. Da jeg flytte hit var det bare en av de originale skjermene igjen, men så fant jeg en likedan på loppis og dermed var de like igjen.


Ellers er det mest vanlig med denne type kupler og lysbrytere her i huset. Da strømmen først blei lagt inn her var man mer enn fornøyd med et lyspunkt i taket med en tilhørende bryter på veggen. Var man ekstra råflott i et soverom slo man til med en stikkontakt på veggen. Da jeg flytta inn var det ikke panelovner på noen av soverommene oppe, og heller ikke leselys over senga. Og siden å lade mobilen var et ikke-tema for ikke så altfor mange år siden var den ene stikkontakten dermed mer enn nok.


Heldigvis var det noen som ikke hadde hatt hjerte til å kaste denne kjøkkenlampa da den blei bytta ut med lysstoff-rør i taket på 70- eller 80-tallet. Den rektangulære fluesamleren av ei taklampe overlevde her helt til en dag midt på sommeren da min medsammensvorne fikk ånden over seg og bytta tilbake. Ledningene inni hadde behov for å skiftes ut, men ellers var det bare å henge den opp. Nå må vi bare få ånden over oss igjen og male taket slik at sporene etter den forrige blir borte.


Denne fine lampefoten sto også her i huset, men fordi støpselet ikke var helt kompatibelt med dagens stikkontakter har det ikke vært lys i pæra på mange år. Det å skifte støpsel er blant tingene man har lov til å gjøre sjøl, men som jeg aldri har gjort. Før nå. For i stedet for å vente på at noen skal lære deg noe nå til dags er det jo mulig å søke opp det meste på nett, så nå er det gjort.


Dermed kom både lampefoten og lampeskjermen jeg kjøpte på en bruktbutikk i sommer til heder og verdighet igjen. Jeg synes nesten det fineste med denne lampefoten er av- og på-bryteren. Ellers har jeg en inngrodd skepsis til denne type lamper med tøyskjerm gjennom oppdragelsen, og lar dem aldri stå på uten at jeg sjøl er i rommet. Men så lenge jeg er i rommet er det koselig med ei sånn lita lampe i en krok.


Den minste lampa jeg har i den kategorien er denne. Lampefoten kommer fra bestemor i dalen, men den var uten skjerm. Skjermen fant jeg i en liten nettbutikk, og den skulle man knapt tro var brukt. Bestemor hadde den som såkalt tv-lampe (altså ei lampe som sto oppå tv-apparatet), mens hos meg har den fått plass på kommoden i mellomgangen

mandag 28. august 2017

Loppefunn og loppetips

Bruktbutikken for den som er interessert i eldre porselen.

Jeg har et slags prinsipp om å kjøpe minst mulig til huset helt nytt. Det er forholdsvis lett å holde ettersom jeg stort sett har det jeg trenger og ikke er så veldig fan av å skifte ut saker og ting bare for forandringens skyld. Et annet prinsipp er at jeg helst ikke vil kjøpe alt til huset i samme møbelbutikk. Rett og slett fordi jeg hverken synes det kler et så gammelt hus, eller fordi det blir lite spennende i lengden. I alle fall ikke hvis alle jeg kjenner i tillegg har akkurat de samme tingene. Hva skal man da la øynene underholdes av når man er på besøk?

Bruktmarkedet for den som er interessert i brukt, retro og rariteter fra tiårene på midten av forrige århundre.

Et ikke akkurat banebrytende tips for å overholde disse prinsippene er å handle mest mulig på bruktmarkedet. I sommer har jeg vært på flere bruktbutikker, loppemarkeder og auksjoner enn noen sommer før. Ikke engang i løpet av 2015-sommeren i Sverige nådde jeg innom like mange. Det har ikke vært full klaff alle steder, men totalt sett har det blitt med hjem et og annet lite eller litt større kupp.

Tefat trenger man alltids til noe. Et stort serveringsfat er heller ikke å forakte.

Jeg er ikke en loppisrev av rang, og er heller ikke født med de aller spisseste albuene, men har likevel noen tips og triks som jeg benytter meg av:
  • Lytt til jungeltelegrafen: Loppemarkeder i dette området er ikke alltid like godt annonsert, så her er man ofte nødt til å fange opp tid og sted på andre måter. 
  • Besøk minibanken først: Ikke alle steder tar kort eller Vipps enda, så jeg har alltid kontanter på lur (unntatt når jeg har glemt pengeboka på nærbutikken og må berges av reiseselskapet - skjedde i sommer). 
Kvadratiske hverdagsduker med målene 100 x 100 cm går jeg sjeldent forbi. Heldigvis gjør de fleste andre det.
  • Vær alltid klar når dørene åpnes! Det nytter ikke å komme tuslende en times tid etter at det hele starter, da er de beste varene forlengst fanget opp av noen andre og det eneste du får glede av er vaflene i kiosken. 
  • Prioritér: Er jeg på jakt etter den perfekte kommoden, så løper jeg først til møbelavdelinga. Er jeg på jakt etter middagstallerkener, prioriterer jeg bordene med denslags. Det er ingen grunn til å stresse avgårde til bokavdelinga, den tror jeg alle venter med til sist. 
Julepynt i originaleska - ja takk!
  • Bruk øynene: Jeg ser opp, og jeg ser ned. Det er ikke alltid at de beste funnene står midt på bordet. Noen gang står de under bordet, eller øverst på ei hylle man ikke la merke til med det samme man kom. Det lønner seg også å gå flere runder på loppis, det er nesten håpløst å få med seg alt i den første hektiske runden.
  • Bruk hendene: Bla gjennom stablene med tallerkner. Selv om det ser ut som en stabel med tallerkener fra Firkløveren, kan det hende at det skjuler seg Sort kløver fra Egersund nederst i bunken. Det samme gjelder stabler med bilder; kanskje finnes det et koselig gammelt motiv (eller et nummerert litografi) bak alle lett utdaterte klovner eller pingviner fra Bohus. (Akkurat nå så jeg for meg loppemarked anno 2028, men titusen rammer med den derre Andy Warhol-plakaten fra Moderna Museet lent inntil en vegg.) 
Bokser og skrin er alltid kjekt å ha. Et sånt Biellands-skrin hadde bestemor glidelås i.
  • Bruk lungene! Mange loppemarkeder har også auksjoner. Her nytter det ikke å være beskjeden. Er det noen jeg har lyst på, så byr jeg så høyt og tydelig jeg bare kan for at auksjonarius skal høre meg. Har jeg veldig lyst på noe har jeg også lært meg å dra til med en real prisøkning (da snakker vi maks 50 kroner, altså) dersom det er det som skal til for å skremme andre budgivere til å gi opp. 
  • Følg hjertet: Jeg plukker med meg det som føles riktig for meg, ikke nødvendigvis det som er mest «hot» akkurat nå. Jeg er selvsagt ikke upåvirket av trender jeg heller, men mitt beste loppefunn er nok en Bambi-figur ingen andre ville ha bortsett fra meg fordi jeg husker at bestemor hadde akkurat en slik stående i hylla på kammerset. 
Når ei ekte retro kulelampe koster 30 kroner er det ikke spørsmål om du trenger den, men hvor du skal finne plass til den.
  • Ikke prut! Ingen regel uten unntak, selvsagt. Men de fleste loppemarkeder og veldig mange bruktbutikker går til inntekt til gode formål som bygdas skigruppe eller Røde Kors. Mange mennesker har jobba i timesvis på dugnad for å sortere lopper, og det meste er priset lavere enn i de aller fleste samlegrupper på nettet. Da skulle det tatt seg ut å prute i kassa. 
  • Velg reisefølge med omhu: Jeg foretrekker 10 av 10 ganger å reise på loppetur med en som er like interessert som meg, og som har tid til å ta mer enn én runde i lokalet. Gjerne noen som vil kombinere besøk på en bruktbutikk vi aldri har vært på før med en tur på en kafé i nærheten.

mandag 21. august 2017

Blått til lyst


På kammerset oppe i leiligheta har jeg bestemt meg for at det skal bli blått. Opprinnelig er det gult, og generelt er det artig å beholde de originale fargene der man kan. Men vi har et gult rom i den motsatte enden av loftet, og den gule fargen på kammerset er litt for sennepsfarga etter min smak. Derfor har valget falt på blått.


Det er også en original farge fra huset, faktisk kan det se ut som alle dørene på leiligheta opprinnelig har vært blå. Ettersom det temaet mer eller mindre bevisst allerede er valgt bort, kan det være fint å hente fargen tilbake på veggene. På den måten får vi litt mer variasjon i huset også, det er fort gjort at det blir for mye grått og hvitt.


Jeg har så langt best erfaring med Allbäck linoljemaling, som tilbyr et tredvetalls ferdigblandede farger i sitt sortiment. Denne gangen skal jeg prøve noe helt nytt. Våga blanda din egen kulör, skriver de. Det betyr at det ikke er noe problem å blande standardfargene med hverandre slik at man får den fargen man ønsker. Jeg har knapt blanda farger siden jeg blanda vannmaling som unge (og da blei resultatet som oftest brungrått), så dette blir spennende. Utgangspunktet er Gammel blå (NCS 7020-B) som jeg skal gjøre lysere. Dette kan bli spennende.

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...