torsdag 13. juli 2017

Loftsgangen - før og etter


Bortsett fra noen hulkillister med de riktige målene (som har vist seg vanskelig å få tak i), regner jeg loftsgangen som ferdig oppussa. Den har gått fra å være ganske mørk til å bli veldig lys på de to årene som er gått siden jeg tok før-bildene. Jeg var egentlig ikke helt oppmerksom på hvor stor forskjellen var før jeg begynte å se på bildene.


Det at taket var ubehandla hadde selvsagt mye å si. Golvet var så nedslitt at den opprinnelige brunfargen begynte å komme fram gjennom det grå. Veggen til høyre var egentlig bare en halv vegg, som karmen på døra kanskje avslører. Det er rett og slett baksida på panelet i det tilstøtende, gule soverommet. Som etter-bildet viser har vi bygd opp en ny vegg på gangsida, men i samme type panel som det som er på gulrommet.


Vi har (selvsagt) beholdt tømmeret slik det var. Sammen med det lyse taket, nymalt golv og lyse vegger har det kommet veldig godt fram. Det er en helt annen opplevelse å komme opp denne trappa nå, selv i mørketida framstår det som lyst og fint.


En annen ting som gjør ganske stor forskjell er at vi valgte å male disse vindusrammene og -karmene i forbindelse med vindusprosjektet vårt. Det var den eneste plassen i huset at de ikke var malt. I tillegg har vi lista med kopier av de vinduslistene som ellers er i huset. Det krevde litt tilpasning siden vinduene og veggen ikke er i full harmoni med hverandre, men blei veldig bra når vi til slutt fant ut hva som måtte bli løsninga.


Et gammelt skap jeg kjøpte på mitt favorittbruktmarked for noen år siden fikk plass i dette hjørnet. Der oppbevarer vi alt av sengetøy til gjestesengene oppe, så det gjør veldig nytte for seg i tillegg til at det er pent å se på. Det er av heltre, og jeg kjenner det enda i musklene når jeg tenker på hvor tungt det var å få det opp trappa. På veggen henger en gammel skoleplansje som viser enheter for mål og vekt. Under den står ei gammel desimalvekt som vi fant på mørkeloftet.


Før sto den gamle klesrulla og ei bokhylle her. Begge deler har nå fått ny og bedre plassering i loftsleiligheta, henholdsvis i gangen og på stua. I taket henger ei klessnor som det ikke var spesielt trist å ta ned. Det er bedre å tørke på sammenleggbare stativ når vi må tørke klær inne, de er mer diskret når de ikke er i bruk. Den brune flekken avslører at det må ha stått et tungt møbel her opp på den tida golvet blei malt sist, men jeg er usikker på hvilket det kan være.


I det siste hjørnet bygde vi også opp en ny vegg som blei kledd i samme panel som resten. Begge dørene blei skifta ut med eldre modeller som befant seg i huset (her og her). Akkurat det gjorde stor, positiv forskjell. Glatte dører passer rett og slett ikke i hus fra tidlig 1900-tall. Jeg har skaffa dørvrider til å bytte ut den som er på døra nå, men har ikke kommet riktig så langt. 


Vi fjerna også de glatte platene som var satt opp rundt den ene døra. De kom nok opp på den tida da alle vegger skulle være så slette som mulig. Den mørke flekken til venstre vitner om et gammelt branntilløp (gulp!) fra den tida man benyttet stearinlys til leselys på kvelden.

Jepp, da var også loftsgangen (stort sett) helt ferdig og kryssa av lista.

søndag 9. juli 2017

Tre ting man ikke skal gjøre på søndager, og én ting man skal


Her i huset har vi litt ulikt syn på søndagsarbeid. For én av oss er alt som kan likne arbeid utelukket på søndager. For min del er jeg mer pragmatisk: Jeg jobber for det meste framfor en PC. Dermed er alt som ikke involverer PC heller ikke arbeid. Symaskin er for eksempel helt lov. Spesielt hvis man endelig får ånden over seg til å sy den gardinkappa man har tenkt på så lenge.


Strykejern er også i orden i henhold til mine regler. I alle fall hvis man er fri for rene, nystrøkne duker til kjøkkenbordet, men har en hel haug klar til stryking på loftet. Jeg kan ikke huske at jeg har brukt strykejern på jobb en eneste gang i løpet av mine snart 17 år som heltidsansatt, så arbeid er det i alle fall ikke.


Malekost er også lov. Det har jeg riktignok brukt cirka én gang i året i den jobben jeg har i dag, men likevel mener jeg det er helt innafor mine søndagsregler å male når det melder sol og dermed gode tørkeforhold for linoljemaling på en søndag.


Én ting som ikke er lov, er å kaste bort en av de få godværsdagene vi har hatt i det siste. Når sola endelig fant veien hit utpå formiddagen, var vi begge enige om at kaffe og te ute på platten var helt innafor på en søndag.

mandag 26. juni 2017

Hvem skal bestemme hvor skapet skal stå?


Jeg har fått nytt skap på stua i loftsleiligheta. Skapet kommer helt fra Narvik, der det er en fin bruktbutikk med egen blogg. Det er tre timer unna med bil, men for min del er butikken likevel ganske nærme. Kjæresten pendler nemlig til jobb i Narvik hver uke, og han har attpåtil stasjonsvogn. Kan det klaffe stort bedre når det dukker opp bilde av et så fint skap på butikkens egen blogg?


Jeg trengte egentlig et stort skap til mellomgangen her, men da jeg lanserte formålet satte innkjøperen foten ned. Skapet skulle på stua i leiligheta, og sånn var det med den saken. Jeg gikk med på å bære det opp for å "se hvordan det blei". Og han hadde jo rett. Skapet blir her. I tillegg til å være veldig pent brukt, var det masse plass til glass og porselen som har vært nedpakka ei stund.

tirsdag 20. juni 2017

Fra sjøsida


Som landkrabbe, oppvokst i en dal, er det sjelden jeg ser mitt eget hus fra sjøsida. Dette bildet, med sjøsprøyt og det hele, tok ei venninne av meg da de passerte med båten forrige helg. Det gir nesten inntrykk av at jeg bor på et veiløst nes, men (dessverre) ligger E6/E8 like bak huset på motsatt side. Nå er jeg som oftest av typen som foretrekker å se ting fra den lyseste sida, så det velger jeg glatt å overse så langt det er mulig. Har noen lyst til å se et mer reelt bilde av virkeligheta, så er det publisert tidligere her.

onsdag 14. juni 2017

Endelig sommar


Etter en lang og kald vår var det deilig at sola og varmen endelig fant veien til disse kanter for ei drøy uke sida. Og når de først kom, har de virkelig tatt seg tid til å bli ei stund. Dermed har alt det grønne endelig skutt fart, og i dag var det på tide å hente fram plenklipperen før graset blei for langt.


Når det er fint vært, er det også artigere å handle hageblomster. Jeg fikk klemt inn en tur til det nærmeste gartneriet mellom kontortid og et kveldsmøte i går, og i dag fikk jeg de fleste av dem ned i krukker og kar.


Det er meldt gråvær og regn noen dager framover nå, så da var det ekstra deilig at det var nesten helt vindstille i dag og et fantastisk vær å rote rundt ute i. Flere sånne dager, takk!

mandag 5. juni 2017

Noe å pusle med


Vi har hatt mange småprosjekter på gang helt sida januar, men nå har jeg egentlig ikke noe spesielt jeg  gjøre i ukene. Det er strengt tatt nykjøkkenet som står for døra, men før jeg kan gjøre særlig mer på egenhånd der, må nok husets egen snekker trå til litt ei helg eller to. I mellomtida er det ikke fritt for at jeg blir litt rastløs etter middag på hverdager, ettersom det har blitt en vane å pusle med litt maling eller annet småtteri noen timer hver dag.


Derfor har jeg funnet ut at jeg likegodt kan fortsette litt oppe i leilighetsdelen. Dette rommet ligger innafor stua. Det var det rommet som egentlig sto som neste delprosjekt der oppe. Vi var kommet så langt at vi hadde fastsatt en ryddedag der i begynnelsen av november, men måtte plutselig utsette det likevel. Ting lå ikke til rette for ny innsats før helt i begynnelsen av mai, da jeg tok en aksjon der i forbindelse med litt anna rydding på loftet. Rommet er ikke så stort, så det var temmelig fort gjort.


Dette er døra som fører ut til stua i leiligheta. I tida før og etter krigen var det min oldeonkel som bodde her, og såvidt jeg har forstått brukte han dette rommet som stue (sågar finstue), mens det som i dag er stue var et slags kjøkken. Da var det selvsagt et vindu på rommet, men det er i dag dekka til med den plata som vises på de to øverste bildene. Utvendig er vindusåpninga kledd igjen med panel.


Det med vinduet går det alltids an å gjøre noe med, men et større problem er at trappeoppgangen vi nettopp har gjort ferdig går gjennom over en fjerdedel av rommet. Den ses veldig godt på dette bildet, og litt på det aller øverste bildet. Det som er igjen av golvet er ikke særlig til nytte som vanlig rom mer, men vi tror vi har en passe god plan for hvordan vi kan få brukt det til noe likevel. Nå kan jeg i alle fall begynne litt forsiktig med oppussinga.

mandag 29. mai 2017

Fine ting │ Tidlig pinsebesøk


Årets pinsegjester var tidlig ute, nesten to uker før pinsa. I dag reiste den siste av dem, og huset blei brått veldig stille. I forrige uke kom jeg hjem vekselvis til trekkspillmusikk eller ferdig middag, og det lukta konstant nykokt kaffe i huset. Denne uka kommer det til å være helt stille, og ingen kaffelukt kommer til å kile i nesa før tidligst på torsdag når kjæresten kommer hjem fra jobb igjen.

Den siste som dro var tanta mi som bor i Irland. De siste gangene hun har vært her har hun alltid hatt med seg noe som hun mener hører til her. Sist kom hun med ei heklekappe som nå henger i gangen. Denne gangen kom hun med enda flere heklerier og et brodert brettbånd. Alt er det enten oldemor eller andre slektninger som har produsert, og det finnes alltid en plass til det her. Snakk om snill tante, snakk om heldig huseier!

mandag 22. mai 2017

Blomsterrommet - før og etter


Det er ikke det at vi jobber så voldsomt mye for tida at det ene rommet etter det andre pusses opp, men det vi har gjort har bidratt til at mange av rommene plutselig kan sies å være helt ferdig. Noen steder har det bare gjenstått småtteri. I tillegg har det vært tid og overskudd til å ta noen bilder, og jeg tenkte at jeg hadde lyst til å vise ett av rommene som faktisk har litt farger på veggene også. Det har vært mye hvitt eller grått i det siste.


Dette rommet begynte vi med i påska for to år sida. Det har fått navnet sitt etter det blomstrete tapetet på vindusveggen, som er veldig fint og heldigvis var i kjempegod stand. Ellers var det ikke så mye som var noe å skryte av. Det var tapet på de andre veggene også (dog type lurvete med flekker), og brune plater på golvet. I taket var det spennpapp, men et hull (etter i pipe?) var lappa uten at det var malt over etterpå.


Vi hadde lyst til å panele de tre veggene som hadde trist tapet, og brukte det samme som vi har brukt i det meste av huset ellers og som er en kopi av det som finnes i huset fra før. Vi hadde lite håp om å finne fint panel bak disse platene ut fra det vi visste om avdelinga av rommene og det vi kunne se når vi fjerna dørkarmen. Fargen blei valgt ut fra bakgrunnsfargen på tapetet, og er en frisk grønnfarge.


Siden golvplatene viste seg å være limt til golvet, bestemte vi oss for å legge nytt tregolv oppå det. Fordelen med det var at vi samtidig kunne rette opp skjevheter, som det jo var litt av. Golvet blei malt brunt, som nok er den helt opprinnelige golvfargen her i huset. Den gamle (men ganske nye) senga donerte vi til flyktningtjenesten i kommunen, og henta opp ei gammel seng som tidligere var i bruk i det som etterhvert skal bli vårt nye kjøkken. Den er litt kortere enn dagens standard, men med ny madrass tror jeg den duger godt for gjester som ikke skal bo så lenge.


Et gammelt skrivebord som sto igjen etter at tyskerne okkuperte huset under krigen, har egentlig vært mye i bruk etter den tid. Oldemor hadde det på kjøkkenet, og det hadde egentlig jeg også ganske lenge inntil jeg erstatta det med et mer praktisk skap. Noen her i huset har malt det grått, men opprinnelig var det antakelig bare lakkert. Jeg har sett et helt likt på et bilde fra et hus i Steigen.


Den slette 50-tallsdøra bytta vi ut med ei mindre strømlinjeforma dør som sto på loftet her da jeg flytta inn. Ære være folk som ikke kasta alt før i tida. Den nye (gamle) døra harmonerer mye bedre med panelet vi satte opp. Men dette bildet er jo egentlig et supertgodt eksempel på den funksjonelle, glatte og enkle stilen som kom etter krigen og varte i mange år framover.


Grunnen til at dette rommet ikke har blitt erklært ferdig for lenge sida, er at jeg ikke har fått malt dørforingene før nå nettopp. Egentlig er det litt juks å si at det er ferdig, for det kvite golvbordet inntil dørterskelen skulle også vært malt. Men jeg har gått fri for brun maling, og litt raus må det vel være lov å være når man utsteder ferdigattester.

mandag 15. mai 2017

Leilighetsgang - før og etter


Etter jul føles det som vi har seilt på en bølge av medgang og positivitet, og vi har kunnet utnytte arbeidslysten uten å ta hensyn til så mye annet. Dermed har vi kunnet gjøre oss ferdig med mange delprosjekter der det bare har mangla litt arbeid, og det har selvsagt økt motivasjonen. En god sirkel, med andre ord. I helga har vi gjort oss stort sett helt ferdig i leilighetsgangen, og det er veldig artig å se de store og positive endringene som har skjedd mellom etter-bildet over og før-bildet under.


Dette bildet tok jeg 16. april i fjor. Da holdt vi på å rydde på loftet for å gjøre klart til at leiligheta skulle pusses  opp og flyttes inn i. På to av veggene var det fin geyfus-panel, mens denne veggen var beslått med plater. Østveggen til høyre var kledd med litt forskjellig, blant annet sto det igjen ei gammel dør etter en tidligere inngang. Taket var et kapittel for seg, som jeg har skrevet om før.


Før vi visste ordet av det, hadde vi vel egentlig bare bestemt oss for å flekke av platene. Det vil si - vi hadde en viss anelse om at det skjulte seg tømmer bak. Vi visste jo ikke hvordan det så ut, men alternativet ville jo uansett vært panel og ikke de mindre fine platene.


Som dette bildet såvidt viser, var det ikke engang hele plater. Det var skjøter flere steder her og der, men jeg tror nok det viktigste på den tida de blei satt opp var å skjule den "stygge" tømmerveggen. Sånn var det da. Nå kan vi nesten ikke tenke oss noe finere. Tømmeret er behandla med linoljevoks, derfor er fargen litt annerledes enn på bildene fra da vi åpna veggen.


Gangen binder sammen stua som jeg tidligere har vist før- og etter-bilder fra, et gammelt kjøkken (for tiden lager) og et soverom som tilhører leiligheta. I tillegg er det ei dør som leder inn mot resten av huset. 


Golvet var dekka med blått belegg. Det var i og for seg i ganske god stand, men det dekka for det første ikke hele golvet og for det andre... så var det belegg. I juni i fjor tok vi fatt på jobben med å fjerne det, og heldigvis viste det seg at platene mellom belegget og tregolvet ikke var limt til golvet. De var derimot spikra med noen hundre spiker.


Til slutt leder gangen mot trappeoppgangen som vi også har pussa ferdig nettopp. Selv om det egentlig var ganske lyse farger på veggene her før også, synes jeg at det har blitt mye lysere nå. Det skyldes kanskje litt at de gamle overflatene virka litt skitne uansett hvor nyvaska de var.


Her ser man såvidt at det var umalte plater i taket i trappeoppgangen. Den lille veggen inni der er faktisk gul, og det er heller ikke nødvendigvis en lys farge. Hylla på dette bildet har jeg gjenbrukt, det er den som er korta litt ned og henger på veggen på det øverste bildet. Som vanlig er ingenting av det som står i gangen nytt, både møbler og bilder er ting som har ligget pakka ned i påvente av et sted å være.


mandag 8. mai 2017

Ti-trinns-forbedring


Jeg tror noe av det verste å pusse opp må være ei gammel trapp med belegg. For sikkerhets skyld har vi to sånne her i huset, og ei i det huset jeg kaller hytta og favorittsnekkeren kaller hjem. I bunnen er de alle solide tre-trapper, sånn vi helst vil ha dem. Bildet over her viser sluttresultatet for trappa opp til oftsleiligheta. Bildet under viser hva vi starta med.


Det er ikke et veldig godt før-bilde. Dette trapperommet har blitt litt avglemt på dokumentasjonsfronten. Men som man kan se er trinnene dekket med belegg, mens støttrinnene (altså de loddrette veggene som lukker trinnene) er malt signalrøde. Intet mindre. Trappenesene er av plast, og den lille biten av trinnet som er synlig er malt svart.


Det var ikke jeg som fjerna belegget, men jeg tror faktisk det var forholdsvis lett. Det eneste som satt igjen er store mengder lim som ingen av oss på det tidspunktet tenkte at vi hadde tid - eller særlig lyst - til å pusse vekk.


I stedet plukket vi opp et tips fra noen andre med samme utfordringer, og kjøpte 10 hobbyplater som faktisk hadde akkurat samme mål som trappetrinnene (80 x 30 cm). Allerede i januar grunna jeg dem, pussa ned og malte første strøk.


Her har vi begynt å feste dem. De er skrudd fast i underlaget, og så er skruhullene sparkla igjen. Det blei stabilt og fint. Det eneste jeg lurer litt på er hvor slitesterkt det blir med hobbyplater. Samtidig er ikke dette den mest brukte trappa i huset, så jeg satser på at det går bra.


Også støttrinnene var malt ett strøk fra før, så allerede nå kunne man se hvordan den ferdige trappa kommer til å bli. Bildet er tatt underveis i pussinga. En sånn liten pussemaskin som dette var veldig grei å ha med så mange hjørner å pusse. Etterpå gikk jeg over med vasketua mange ganger for å få vekk alt støvet.


Her er andre strøk malt, men det blei også ett tredje for å få god dekking. I tillegg er det jo ei sliteflate, så det skader nok ikke. Her ser man tydelig at det ligger ei fjøl oppå de opprinnelige trinnene.


Alle som har erfaring med malte trappetrinn i kombinasjon med glatte ullester skjønner at trappeneser  med sklisikring er en god idé. Det kan man få kjøpt flere steder, men det var kun M***o som hadde sånne som gikk litt ned i fronten og dermed dekket over sprekken mellom plata og trinnet (se øverst). De er egentlig 1 meter brede, men nevøen vår jobber på et sted med store, fine maskiner og kunne kappe til alle de 11 vi trengte i én omgang.

Trappa er fremdeles både skjev og skakk, men ellers er jeg veldig fornøyd med resultatet.




LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...